Nea Radio

Nea Radio

Frykter store vannskader

Foto: Colourbox/Tryg Forsikring

Høy vannstand kan gi store materielle skader. Onsdag kan vannet stige til 130 cm over normal vannstand mange steder i landet. Særlig båtfolk bør være oppmerksomme.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Meteorologene har gått ut med rødt farevarsel for Agder, Rogaland, Sunnhordland og Hardanger, og det forventes at den økte vannstanden kan forårsake skader. Langs kysten fra Østlandet til Møre og Romsdal er det ventet høy sjø fra natt til onsdag. I tillegg forventes det en god del vind.

– Båteiere bør komme seg ut i dag og sjekke at fortøyninger på båten er tilpasset høyere vannstand, de bør gjerne sikres i tillegg. Også båter som ligger inne i naust nær sjøkanten bør sikres, da vannet ventes å stige så mye at det fort vil sive inn. Også båter lagret på kai eller i fjæra bør sikres ekstra før vannstanden stiger, sier Johnny Hellesøy, båtekspert i Tryg Forsikring.

Høyest natt til onsdag

Meteorologene har døpt ekstremværet for «Didrik» og forventer at vannet begynner å stige natt til onsdag. Vannstanden er ventet å være på det høyeste natt til onsdag mellom 01 til 03, samt onsdag ettermiddag mellom 13 til 15. Den erfarne båteksperten oppfordrer båteiere til å huske bunnpluggen.

– Mange båter som ligger på land eller i naust er uten bunnplugg, da eierne gjerne tar de ut ved vinteropplag. Dersom du har båt i naust eller på kai må du huske å sette tilbake bunnpluggen. Hvis ikke kan høy flo medføre at båten fylles med vann og blir skadet. Dette ser vi ofte ved springflo, mange båteiere blir overrasket og sitter igjen med motorskader som følge av dette, sier han.

Ikke parker bilen nær sjøen

Bor du i nærheten av sjøen, eller har hytte eller naust i strandsonen bør du sikre verdigjenstander. Ofte blir slike skylt ut på havet som kajakker, krabbeteiner og fiskeutstyr.

– Ta en god runde rundt hus, hytter og naust ved sjøen. Mistenker du at vannet kan trenge inn bør du sikre verdigjenstander som står på gulvet. Det kan også være lurt å ikke parkere bilen nær sjøen. I tillegg til vannskader risikerer disse å få saltskader ved kontakt med sjøvann, sier Hellesøy.

Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader er automatisk også forsikret mot naturskader. I fjor utgjorde erstatningsutbetalingene etter naturskader over en halv milliard kroner, viser tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool.

Fem tips ved springflo:

Fortøyninger på båter må sjekkes og tilpasses høyere vannstand.
Alt løsøre i naust, fjøre, kaier må sikres. Dette gjelder krabbeteiner, kajakker, fiskeutstyr osv.
Båter i naust må sikres. Dette gjelder også båter lagret på kaier eller i fjære som vannet kan nå.
Bunnplugger må monteres om båten står i naust eller på kai slik at ikke vann flør inn i båten.
Viktig at folk ser over alt av bygninger, hytter, naust og lignende som er nære sjøen. Verdigjenstander må sikres og helst opp fra gulvet.

Foto: Colourbox/Tryg Forsikring

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...