Frykt og glede med ulv

SPORLOGG: GPS-spor etter forvaltningsmerket ulv M1714 (Slettås-tispa) Foto: NINA

Noen ulver er lite sky. De kan oppsøke bebodde områder og viker ikke unna i møte med mennesker. At såkalt nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet, har blitt et sentralt argument i diskusjonen om norsk ulveforvaltning.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

NINA har gjennomført en studie på oppdrag fra Miljødirektoratet, med formål å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke både negative og positive emosjonelle reaksjoner på ulv blant folk flest. Det ble gjort ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg fra deler av ulvesonen, samt en intervju-undersøkelse i områdene ved Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo.

Like hendelser oppleves ulikt

– Vi fant ingen klar sammenheng mellom typer av hendelser med ulv og bestemte reaksjoner, som for eksempel frykt eller glede. Studien viser at frykt for ulv, og særlig oppfatningen av ulven som et farlig dyr, i betydelig grad er påvirket av de sosiale miljøene man er en del av, og oppfatningene som er rådende der. Ganske like hendelser med ulv tolkes derfor ulikt, sier forsker Ketil Skogen.

Det er minst vanlig å oppfatte ulven som farlig, og å uttrykke personlig frykt for ulv, i urbane områder. Det gjelder særlig i Oslo-bydelene som ligger inntil Østmarka. Imidlertid er alle slags oppfatninger av ulv og av erfaringer med ulv tilstede over hele landet. Det kommer også fram i intervjuene som ble gjort både rundt Osensjøen og Østmarka.

Etablerte rammer for fortolkning av hendelser med ulv er tett knyttet til oppfatninger av dagens samfunn og av naturen. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes ofte opp mot en framstilling av urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og urbane eliter på den ene siden, og små sårbare bygdesamfunn på den andre. Å oppfatte ulven som ufarlig kan derimot være del av en historie om en sårbar og skadet natur, der ulvens retur er et tegn på bedring.

– Samtidig ser vi at en ganske stor gruppe mennesker kjenner en viss frykt for å møte ulv i naturen, selv om de har en nøytral eller positiv holdning til at ulven finnes i naturen. Slik er det også i områder med ulv. Vi antar at en del av disse kan være motivert for å gjøre noe med sin egen engstelse, hvis hensiktsmessige opplegg for dette kan tilbys, sier Skogen.

Tillit til forvalting og forskning

Tillit – eller mangel på tillit – til myndigheter og forskning er et annet eksempel på bakenforliggende oppfatninger som påvirker hvordan folk tolker egne erfaringer med ulv. Det viser seg imidlertid at denne effekten er ulik i urbane og rurale områder.

Vi ser at slik tillit har betydning for opplevelse av frykt i rurale strøk, slik at mindre tillit er forbundet med mer frykt for ulv. En slik sammenheng finnes ikke i mer urbane områder. Tiltak som er innrettet mot å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv, har mindre sjanse til å lykkes hvis fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit.

Er noen ulver «nærgående»?

Intervjuene avdekket bred enighet om at noen ulver er mindre sky enn andre. Dette gjaldt uansett meninger om ulv forøvrig, og uansett om man selv opplevde lite sky ulv som et problem eller ikke. Folk rundt Osensjøen, som syntes lite sky ulver var et problem, ga uttrykk for at de kunne godta ulver som oppfører seg slik de mener noen flokker i området har gjort: De har holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018.

Flere av de som var positive til ulv, også til ulv i nærheten, kunne godt se at ulver som oppfattes som nærgående representerer et problem. Men for dem var problemet av en annen type: De så på lite sky oppførsel som «dårlig reklame» for ulven, og forsto at det kan nøre oppunder ulvefiendtlige holdninger.

Jakt på lite sky ulv

Det er et gjennomgående budskap fra intervjuene at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å skyte flokker som ikke plager noen, ble møtt med kritikk på bred front. Det ble ofte framholdt (på tvers av meninger om ulven) at jakt ikke burde ha som mål å eliminere hele flokker, men snarere lære ulven at mennesker er farlige.

Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. En slik strategi er ulik den som følges i dag, der hele flokker felles ut fra en vurdering av potensial for skader på beitedyr utenfor ulvesonen. Dette er en prioritering som provoserte flere, ikke minst blant dem som bor rundt Osensjøen (inne i ulvesonen).

Det er åpenbart at en omprioritering vil røre ved noen viktige prinsipper i dagens forvaltningsregime. Det er imidlertid like åpenbart at å fortsette som nå ikke kan bidra til å bygge opp tilliten til myndighetene blant de som ser på lite sky ulver som et problem – men som i stor utstrekning gir uttrykk for at de kan leve med ulver som holder seg unna folk.

Om det vil føre til den effekten folk ønsker (mer sky ulv), kan ikke vi vurdere. Men det burde være forsøket verdt. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper, og det er noe som bør utnyttes for å dempe konfliktnivået.

(Pressemelding fra NINA)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Miljøpartiet De Grønne Røros samler inn blomsterløker i Kjerkgata påskeaften og 2. påskedag.

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Stugudal Rundt for 38. gang

Stugudal Rundt for 38. gang

Over 800 deltager tok turen rundt Stugusjøen i det som må sies å være drømmevær i denne drømmepåsken.

Politiet hadde kontroller i scooterløypa

Politiet hadde kontroller i scooterløypa

Ingen ulovlig kjøring verken lørdag eller søndag.

Nødetatene på Røros rykket i natt ut etter melding om slåssing

Nødetatene på Røros rykket i natt ut etter melding om slåssing

En person ble fraktet til legevakta etter å ha fått kraftig juling.

Pass opp for tyver i påskeferien

Pass opp for tyver i påskeferien

Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Har du tips til saken? Send tips! 72 41 44 00

OPPDATERT: Snøscooterfører skadet i Midtre-Gauldal

Nødetatene på plass.

Pass opp for tyver i påskeferien

Pass opp for tyver i påskeferien

Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.

Dropper kildesortering i påska

Dropper kildesortering i påska

Annenhver nordmann reiser bort i påskeferien. Grønt Punkt Norge er bekymret for at det kan føre til en nedgang i kildesortering, fordi mange glemmer å ta med seg de gode sorteringsvanene på ferie.

To skader i påskefjellet

To skader i påskefjellet

Sør-Trøndelag Røde Kors melder om to skader i påskefjellet onsdag, begge ute i terreng, ingen i alpinanlegg. Hjelpekorpsene i Meldal og Melhus rykket ut på hvert sitt oppdrag.

Sikrer internett til distriktene

Sikrer internett til distriktene

I forbindelse med bygging av nye kraftledninger forsterker Statnett også fibernettet. Det kommer distriktskommuner i hele Norge til gode.

Siste nytt med #RovdyrforvaltningVis flere

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Bjørner med østlig opphav

Bjørner med østlig opphav

Den skandinaviske bjørnebestanden er relativt robust og har god utveksling av individer og gener med nabobestandene. Dette fremgår i en ny studie som har undersøkt genetikk hos hannbjørner over store deler av utbredelsesområdet i Skandinavia og Finland.

SNO vil ha skit fra jerv

SNO vil ha skit fra jerv

I Statens naturoppsyn (SNO) tar de gjerne i mot skit på jobben, når den kommer fra jerv. Når innsamlingen starter på nyåret, oppfordrer Rovdata deg til å levere prøver av jervens hår og ekskrementer til SNO.

Siste nytt med #NyheterVis flere

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Skal ha «løkkollekt» på Plattingen

Miljøpartiet De Grønne Røros samler inn blomsterløker i Kjerkgata påskeaften og 2. påskedag.

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Stugudal Rundt for 38. gang

Stugudal Rundt for 38. gang

Over 800 deltager tok turen rundt Stugusjøen i det som må sies å være drømmevær i denne drømmepåsken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...