Torsdagskveld brakte det løs på Kimen kulturhus i det lånkerevyen hadde premier på årets revy «På avstand». Heldigvis mistet de ikke seg selv i flyttelasset fra Trudvang til Kimen og er seg selv lik: mesterlig dyktig i revykunsten, selv på bortebane.

Saken fortsetter etter radiointervjuet

Mesterlig behandling av humormaterialet

I det store og hele er årets revy en sammensatt og gjennomført forestilling. «På avstand» består ikke av noen høydepunkt og ellers smått gøyale nummer, tvert i mot er den gjennomsyret av hysterisk satire og en gjennomgående rød tråd av humor som treffer – ved alle nummer. Det er vel dette som også gjør at Lånkerevyen igjen beviser hvorfor de er en av de beste på sitt felt.

Lånkerevyen leverer derfor en humoristisk og musikalsk fest bestående av harselering med årets aktualiteter, norgesferien og selvfølgelig Korona. Tidvis har de vært noe modige i valg av punchlines og vitser, men materialet er forvaltet såpass godt at det fungerer helt ypperlig. Alt kan tulles med, men det å kunne behandle denne type materialet på en slik måte at det faktisk treffer der det skal, er en kunst i seg selv. En kunst lånkerevyen i aller høyeste grad behersker.

Stående applaus

Det vanskeligste er å belyse høydepunkter, som nevnt tidligere, er revyen helhetlig i seg selv et eneste stort høydepunkt. Nesten i alle fall. Dette blir understreket av publikums energiske reaksjon på materialet som blir vist på scenen. Den brølende latteren satt løst hos publikum gjennomgående under kveldens forestilling.

Sist men ikke minst avsluttet lånkerevyen med stående applaus. Oppsummert er forestillingen «På avstand» nok en braksuksess fra Lånkerevyen, selv om de i år har forlatt moderskipet Trudvang. Annen arena – samme, gode «gamle» lånkerevy, som publikum elsker og setter pris på.

Det er derfor vi spiller revy!

Etter forestilling møter vi en lettet og fornøyd Lånkerevy. De har lenge gleder seg til å stå på en scene foran publikum igjen, forteller Marthe Nygård og Malin Bremseth:

- Noe så frigjørende som å endelig få publikum i salen og kjøre på med revy igjen. Det var i dag som manglet; det var publikummet, energien og nervøsiteten vår og alt som slo inn for fult. Det var siste prikken over i’en, sier Marthe Nygård.

- Det er så herlig å få tilbakemelding på de plassene vi har vært litt nervøse og litt i tvil på. Plutselig får du latter der, så kommer det også latter en plass du ikke forventet latter. Det er skikkelig artig, nå er vi oppe i det, skyter revykollega Malin Bremseth inn.

Hvordan var det å få stående applaus?

- Da får du jo vertfall bekreftelse på at dette her er noe bra, så stående applaus er jo kjempeartig, sier Bremseth.

- Du blir jo så rørt også! Når du ser at publikum liker det du har jobbet så intenst for, forteller Nygård og legger til:

- Når du gir alt av energi og får det siste løftet fra salen, fordi de reiser seg og står sammen med deg, det er gull.

- Det er derfor vi spiller revy, avslutter både Nygård og Bremseth i kor.