Nea Radio

Nea Radio

Forvaltningsplan for Fitjan fuglefredningsområde ferdig

FORVALTNINGSPLAN: Forvaltningsplanen for Fitjan fuglefredningsområde i Selbu er nå ferdig. Foto: Carina Ulsund

Forvaltningsplan for Fitjan fuglefredningsområde i Selbu er ferdig. Informasjonsbrev vil bli sendt ut til grunneiere, kommune og andre berørte parter, skriver Fylkesmannen i Trøndelag.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Arbeidet med forvaltningsplanen for Fitjan fuglefredningsområde i Selbu ble startet opp i 2013.

Planen ble sendt ut på høring i 2019, med høringsfrist 1. februar 2020. Nå vil forvaltningsplanen være tilgjengelig digitalt
Du kan også ta kontakt med Fylkesmannen i Trøndelag hvis du har ønske om å få tilsendt en papirkopi.

Fuglefredningsområde

Fitjan ble fredet som fuglefredningsområde 23. desember 1983 og dekker et område på ca. 205 daa hvorav ca. 95 daa er vannareal. Fylkesmannen i Trøndelag er forvaltningsmyndighet.

Formålet med vernet er å bevare et spesielt våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekkområde for vannfugl, skriver Fylkesmannen i Trøndelag.

En forvaltningsplan skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten og sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet. Formålet er å ivareta verneverdiene på best mulig måte, samtidig som forvaltningsplanen skal beskrive saksbehandlingsrutiner og avklare forholdet til andre interesser i området.

Sumpmark i Vikvarvet

Fitjan fuglefredningsområde ligger i Vikvarvet i Selbu og dannes av Slindelvas utløp i Selbusjøen. Totalarealet er på ca. 205 daa hvorav 95 daa er vannareal.

Fitjan ligger i et flatt landskap og består av sumpmark-områder med fuktenger, ei tjønn (Gortjenna) og deler av en kroksjø. Rike fuktenger og sumpområder av denne størrelse er sjelden i lavlandet.

Fitjan er sammen med det nærliggende naturreservatet Låen en viktig beite- og hvileplass både for hekkende og trekkende fugler.

Formålet med vernet er "å bevare et spesielt våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv, og bevare et viktig trekkområde for vannfugl".

Vannstanden i Gortjenna påvirkes av reguleringen av Selbusjøen. Reguleringen av sannsynligvis vært en av årsakene til den kraftige gjengroingen av området. I tillegg er også verneområdet omgitt av landbruksarealer, som har ført næringsstoffer ut i verneområdet.

Naturtyper beskrivelse
Fitjan består av et sumpmark-område med rike fuktenger. Rike fuktenger og sumpområder av denne størrelsen er sjelden i lavlandet.

Fitjan fuglefredningsområde overlapper delvis av en kroksjø som dannes av Slindelva. Naturtypen kroksjø står på den norske rødliste for naturtyper, og har status NT (nær truet). Kroksjøen er delvis gjengrodd pågrunn av at innløpet til kroksjøen er tettet igjen.

Fuglearter

Fitjan fuglefredningsområde har sin viktigste funksjon som rasteplass under trekket, først og fremst for vannfugler som ender og vadere. Særlig om våren kan det være mye fugler samlet i området. Vanlige fuglearter i sommerhalvåret er bl.a. gråhegre, stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand, vipe (NT), storspove (NT), enkeltbekkasin, rødstilk, grønnstilk, gluttsnipe, fiskemåke og en lang rekke spurvefugler. Sjeldnere fugler som for eksempel knekkand (NT), stjertand (NT), skjeand (VU), sothøne, dvergsnipe, tundrasnipe og svømmesnipe er også observert i området. Slindelva er regulert og åpen hele året. Noen få individer av stokkand, kvinand og fossekall overvintrer. I ornitologisk sammenheng utfyller verneområdene Fitjan fuglefredningsområde og Låen naturreservat hverandre. Låen naturreservat ligger ca. 250 meter fra Fitjan. Låen er et viktig hekkeområde for ender, mens Fitjan er, i tillegg til hekkeområde for våtmarksfugl, en viktig rasteplass under trekket. Pga. av den korte avstanden og den begrensende størrelsen, skifter ofte fuglene mellom de to lokalitetene.

Andre arter

I tillegg til mye fugl kan man også ofte observere elg, rådyr og hare i verneområdet. Områdets invertebratfauna er dårlig undersøkt, men potensialet for sjeldne og trua arter er bra. Noen ferskvannsorganismer ble samlet inn under kartleggingen i 2008, men disse ble ikke artsbestemt. Etter at skjøtselsarbeidet startet i 2016, har det blitt registrert en betraktelig økning av froskelyder i verneområdet. Ellers er det registrert brun øyenstikker, stor blåvannymfe, svart høstlibelle, vanlig metalløyenstikker, vanlig metallvannymfe, vanlig øyenstikker.

Fiskearter

Det ble utført fiskeundersøkelser i utløpet av Fitjan, Fikkjebekken og Slindelvas utløp i Selbusjøen ved Pålodden i 2014 av NIVA. Undersøkelsene viste stor produksjon av gjedde mens det var lav produksjon av ørret. Området har i naturtilstand hatt stor betydning som oppvekstområde for både små og større ørret i Selbusjøen. Området klassifiseres også som velegnet gyte- og oppvekstområde for ørekyte og gjedde. Undersøkelsene viste at det trolig fortsatt vil være mulig å overleve for noe ørret i området, men den vil være sterkt utsatt for næringskonkurranse fra ørekyte og gjedde. Den vil i tillegg være utsatt for sterkt predasjonspress fra gjedde. Vannet i området er stort sett sakteflytende, noe som favoriserer gjedda fremfor ørreten. I tillegg finnes det gode skjule- og oppvekstområder for smågjedde.

Flora

Fitjan har store botaniske verneverdier, da rike fuktenger og sumpområder av denne størrelsen er sjelden i de lavreliggende delene av Trøndelag. Under et feltarbeid i 2008 ble hovedsakelig nordre deler av Gortjenna befart, og her domineres vegetasjonen av sennegras, slåttestarr, flaskestarr, tusenblad og bestemt blærerot. Ellers finnes bl.a. myrmjølke, kvasstorr, mjødurt, vassrøyrkveln, myrhatt, sølvbunke, trådsiv, myrklegg, solelhov, engrapp, istervier, liten andemat, nålesivaks, vanlig tjørnaks, fjøresivaks, småtjørnaks, myrsnelle, kornstarr og smårøyrkvein.

Langs utløpsbekken dominerer sennegras, elvesnelle og vassrøyrkvein. Langs Slindelva er det delvis kortskuddsstrand (sterkt truet naturtype), men stort sett ganske bratte bredder med triviell vegetasjon. Sennegras, flaskestarr og evjesoleie dominerer, men her finnes også flotgras, vanlig tjørnaks, liten andemat, mannasøtgras, hesterumpe, vassgro og ikke minst firling (VU).

Rødlistearter

Det er registrert flere rødlista arter i Fitjan. Verneområdet er et fuglefredningsområde og det er i hovedsak fugl som er registrert. Det har derfor vært mindre fokus på vegetasjonskartlegging i verneområdet. Det kan allikevel tenkes at det finnes noen trua plantearter, lav, sopp eller lignende i verneområdet som ikke har blitt registrert.
Av rødlistearter som har blitt registrert i Fitjan kan det nevnes vipe, storspove, knekkand, stjertand og skjeand.

(Kilde: Fylkesmannen i Trøndelag)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...