ANNONSE
Annonse

- Forutsigbarhet skaper trygghet

Roger Santokhie er sykepleier og har jobbet med demente i mange år. Denne uka var han på Kafé Lysstråle for å dele sine erfaringer med pårørende. Foto: Marit Langseth

Hvordan kommunisere på best mulig måte med personer med demens? Sykepleier Roger Santokhie deler sine tips.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2018 kl 15:55

ANNONSE
Annonse

- For det første må du huske at dette er et menneske som har hukommelsessvikt, og som kanskje ikke vet hvor de er eller hvem du er, sier sykepleier Roger Santokhie.

Denne uken var han på Røros for å prate om kommunikasjon med personer med demens på «Pårørendeskole», i regi av Os og Røros kommune i samarbeid med Os helselag og Røros og Holtålen demensforening.

Santokhie forteller at det er viktig å skape forutsigbarhet og trygghet overfor mennesker med demens.

- Det kan gjøres på mange måter, men for det første kan du bruke navn. Å si «hei, husker du meg?» er meningsløst. Si heller «god dag, Kari. Dette er Roger, jeg er en tidligere nabo». Da er masse på plass allerede. Du har orientert vedkommende om tid på døgnet, hvem du er og at du snakker til henne, ingen andre.

Naturlig progresjon i kommunikasjonen

Det er viktig å hjelpe den demente med å forstå hva som skjer og at ting henger sammen, forteller han.

- For eksempel kan jeg si «God morgen, Kari, det er Roger her». Da har jeg orienter henne om at det er morgen, og når jeg ser at det har gått inn sier jeg «nå er det frokost». Morgen og frokost henger sammen. Så kan jeg si «vil du bli med å sette deg ved bordet?», forteller han.

På den måten skaper man forutsigbarhet gjennom naturlig progresjon.

- Istedet for bare å si «nå må du komme å sette deg ved bordet». For da tenker vedkommende «hvorfor skal jeg det? hva er det som kommer til å skje?», og kan dermed være litt motvillig og usikker.

Artikkelen fortsetter under lydklippet.

Trenger ikke å informere om at personer er død

Å få de samme spørsmålene om og om igjen fra en person med demens er vanlig, og Santokhie forteller at det kan ligge mer bak spørsmålet enn det som sies.

- Hvis de spør etter mor, så er det kanskje ikke mennesket mor de mener på. Demente leter ofte etter hjemmet sitt, og det er ofte et uttrykk for at de føler seg utrygge. Et eksempel fra egen erfaring er en mann som spurte etter mor og ville hjem. Det viste seg at han hadde kranglet med en annen person på avdelingen, og at han derfor følte seg utrygg og ville hjem.

- Hva om den demente spør etter noen som er død?

- Man må ikke nødvendigvis orientere om at vedkommende er død, men heller prøve å finne ut hvorfor han spør etter akkurat den personen, akkurat nå. Snakk gjerne om personen, for ofte kan det være at vedkommende vil snakke om personen og mimre. Det kan ofte være nok for å skape tryggheten vedkommende er ute etter.

Kroppsspråk viktig

Øyenkontakt og kroppsspråk er viktig, forteller han. Siden personen har kognitiv svikt, kan vedkommende legge mer vekt på kroppsspråk enn hva som sies.

- Det hjelper ikke at ordene er hyggelige, hvis du har hendene i kryss og et alvorlig ansikt, sier Santokhie.

Santokhies innlegg om demens var den tredje kvelden av totalt fem kvelder med «Pørendeskole» i Os og Røros kommune.

I lydklippet under kan du høre virksomhetsleder på Gjøsvika sykehjem, Gonda Brouwer, forteller mer om hva slags skole dette er.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Advarer mot vanskelige kjøreforhold

Advarer mot vanskelige kjøreforhold

Fredag er det fare for underkjølt regn i Trøndelag.

Litauisk vogntog sto fast i Tydal

Litauisk vogntog sto fast i Tydal

Vogntoget sperret fylkesvei 705 delvis i nesten ett døgn.

Stjørdal AP klar med styret

Stjørdal AP klar med styret

I går kveld ble det avgjort at Sissel Helene Bakken blir sittende som leder i Stjørdal Arbeiderparti.

Kaffegjesten: Martin Eriksson

Kaffegjesten: Martin Eriksson

Kaffegjesten i Nea Radio denne uka er Martin Eriksson.

Store endringer i melkeproduksjonen i Trøndelag

Store endringer i melkeproduksjonen i Trøndelag

Melkeproduksjonen reduseres i kyst- og bynære kommuner – og øker ellers i fylket. I Stjørdal er melkeproduksjonen halvert siden 1998.

Håkon Einarsve fra	Stjørdal ny AUF-leder

Håkon Einarsve fra Stjørdal ny AUF-leder

Håkon Einarsve fra Stjørdal ble i helga valgt til ny leder i Trøndelag AUF. Emilie Græsli fra Tydal ble valgt til 1. nestleder og Helene Wean fra Hommelvik ble 2. nestleder. Trøndelag AUF er det største fylkeslaget i Norges største ungdomsorganisasjon.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE