Nea Radio

Røros Arbeiderparti:

Forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger og nedlagte småbruk

Foto: Per Magne Moan

Under årsmøtet til Røros Arbeiderparti ble det vedtatt å utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Røros Arbeiderparti ønsker nå å starte opp et prosjekt hvor det blir kartlagt hvor i kommunen det finnes ubebodde småbruk og stimulere for utleie eller salg som kan åpne muligheten for økt bosetting.

Arbeiderpartiet vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene, sier de i en pressemelding.



Videre sier de i pressemeldingen;

- Befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg. Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende.

- Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her.

- Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk.

- I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift! Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. 111 gårder står ubebodd! Når vi vet at småbrukertilværelsen virker forlokkende på mange potensielle tilflyttere, burde også Røros kommune undersøkt nærmere forholdene rundt disse brukene, og stimulert eierne av disse til å selge til personer som vil bosette seg. Prosjektet på Os har vist at det ikke er farlig, men tvert imot en positiv kraft i å snakke med eierne av eiendommer som potensielt kan være med på å styrke bosettingen, næringslivet og landbruksmiljøet i kommunen.

Vedtak:

Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der.

Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...