BLUES BROTHERS: Denne blå fjellreven er en av tre rever som ble satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev og deretter vandret til Helagsfjellet i Sverige. Det var et kjærkomment tilskudd til en svært innavlet fjellrevbestand. Foto: Lars Liljemark, Länstyrelsen Jämtland
Det er ikke bare vi mennesker som drar til söta bror for å kose oss. Tre norske fjellrever fra avlsprogrammet har krysset grensa mot Helags, funnet maker og paret seg. De nye valpene tilfører friske gener til den innavlete fjellrevbestanden i området, hvor graden av innavl nå er halvert!
Det er Norsk institutt for naturforskning, NINA, som skriver dette i en artikkel som nå er publisert på nina.no.
Fjellreven er en kritisk truet art både i Norge og i Sverige. En av grunnene er at revene lever i små, isolerte restbestander som er utsatt for innavl.
Innavlsdepresjon
Helagsbestanden i Sverige er et levende eksempel på hvordan innavl påvirker en bestand. På begynnelsen av 2000-tallet stammet den genetiske variasjonen hos fjellrevene på Helagsfjellet fra kun fem individer. Uten kontakt med andre fjellrevbestander økte graden av innavl raskt, og ni år etter tilsvarte slektskapet parring mellom halvsøsken. Mangelen på genetisk variasjon førte til innavlsdepresjon, der innavlede individer hadde lavere overlevelse og fikk færre valper.
Blues brothers blir redningen
I 2010 dukket det plutselig opp en blå hannrev i fjellet. Siden Helags-bestanden bare besto av hvite rever, måtte denne blå være en innvandrer. Fjellreven finnes nemlig i to ulike fargevarianter, hvit og blå. På samme vis som brun øyefarge dominerer over blå øyne hos mennesker, gjør den blå varianten seg gjeldende foran den hvite hos fjellreven. Og fargen er arvelig. Kort tid etter kom det til ytterligere to hanner, en hvit og en blå.
Det viste seg at de tre nykommerne var satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev i Snøhetta i oktober 2009, og de to blårevene var brødre. Alle tre vandret deretter de 250 kilometerne til Helags, etablerte seg med make og fikk valper. I dag er Helagsbestanden nesten fordoblet, og graden av innavl i bestanden er nær halvert.
Genetic Rescue
Ikke bare var dette et kjærkomment tilskudd til Helagsbestanden, det ga også forskerne en unik anledning til å studere hvilken betydning tilførsel av nye gener har i en innavlet bestand. På fagspråket benevnes fenomenet som «genetic rescue». Dette har tidligere vært dokumentert hos dyr i fangenskap, men i liten grad i ville bestander.
– Vår studie viser at tilførsel av nye gener fra kun få individer kan ha en særdeles positive effekter, som både gir mer robuste individer og økt bestandsvekst, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i NINA. Etter at disse tre hannene kom til Helags og tilførte friske gener til bestanden, er valpedødeligheten halvert, og det på usedvanlig kort tid.
Debattert som bevaringstiltak
Likevel er genetic rescue som bevaringstiltak, altså tilførsel eller utsetting av ubeslektede individer i en innavlet bestand, et debattert tema.
– Selv om den positive effekten mot innavlsdepresjon er udiskutabel, kan utsetting av individer fra andre bestander ha negative effekter. Sykdomsspredning eller negativ påvirkning av lokale tilpasninger kan forekomme hvis de utsatte individene har en helt annen genetisk bakgrunn en den lokale bestanden, forklarer Flagstad.
– Men for fjellrevbestanden i Helags, der de ubeslektede revene har sitt opphav i avlsprogrammet, er det liten grunn til å frykte negative effekter. Alle revene i avlsprogrammet har samme genetiske bakgrunn fra den skandinaviske bestanden av ville fjellrever, der også Helags-bestanden har sitt opphav, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i NINA.
Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.
Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.
Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.
Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.
Annenhver nordmann reiser bort i påskeferien. Grønt Punkt Norge er bekymret for at det kan føre til en nedgang i kildesortering, fordi mange glemmer å ta med seg de gode sorteringsvanene på ferie.
Sør-Trøndelag Røde Kors melder om to skader i påskefjellet onsdag, begge ute i terreng, ingen i alpinanlegg. Hjelpekorpsene i Meldal og Melhus rykket ut på hvert sitt oppdrag.
Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.
Personvern og datalagring
Lagring og logging av data
Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:
Informasjonskapsler ("cookies") i din nettleser
Teknisk info på servere
Brukerinformasjon i databaser
Informasjonskapsler
Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
