Nea Radio

Nea Radio

Alt du noen sinne trenger å vite om trær:

Sex, dop, drikk og smyging

Lidenskap: Arngeir Berg har gjort et dypdykk i hva trær har betydd for mennesker i folketro, medisin og mytologi. Foto: Anne Gundersen

Arngeir Berg har gjort jobben for deg; her er svarene på alt du har vært for flau til å spørre noen om når det gjelder trærnes magiske kraft.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2020 kl 10:07

Arngeir Berg kommer en time for tidlig. Med seg har han hodet sitt som er fullt av kunnskap du ikke visste at du behøvde, i tillegg til et eksemplar av sin helt nye bok, Trærnes magiske kraft, en vandring i mytologi og folketro.

– Epletreet, for eksempel. Det er veldig magisk, sier han med innlevelse.

– Selve eplet er et symbol på kvinnens bryst og om du skjærer det over på rette måte, så vil kjærnehuset illustrere kvinnens vulva! Han forteller at han har bodd i skogen utenfor Asker i mange år. Der har han vandret rundt og blitt stadig mer fascinert av trær.

– Dermed måtte jeg bare gå dypere i materien. I følge Arngeir er eplet ikke begrenset til å avbilde kvinners edlere deler. Det har også kraft til å gi deg evig ungdom. I hvert fall på innsiden av kroppen.

– Dersom du håndvarmer et eple og bærer det rundt ei torsdagsnatt, vil det kunne gjøre underverker, ivrer han.

– Da skal du si "Jeg er frisk, jeg er frisk" og da blir du det! Han forteller videre at i svunnen tid sørget unge menn for å kline svette og blod på epler.

– Dersom de fikk den jenta de ville ha til å spise av eplet, så var det gjort. Hun var erobret.

Trær var også en viktig del av menneskers ritualer.

– Det handlet om å markere årets gang, sørge for fruktbarhet, eller å unngå sykdom.

I følge Arngeir er tuntreet er et eksempel på hvordan mennesker i uminnelige tider har brukt trær for å forankre livene sine.

– Tunene har fått stå urørte på svært mange norske gårder. Dette skyldes tuntreets betydning for familiene som bodde der. Han forteller om tuftekallen som bor under treet og som blir sinna for den minste ting. Han må blidgjøres for at livet ikke skal gå i stå på gården.

– Øl var bestandig en god ide. Masse øl. Det ble tømt på bakken rundt treet for å holde tuftekallen fornøyd, forklarer han og sier at også smyging var en kjent praksis.

– Enkelte steder finner man hule trær, der hulrommet har blitt polert aldeles glatt. Dette er fordi gravide kvinner smøg seg gjennom treet for å legge igjen sykdom som kunne ramme det ufødte barnet her. Særlig engelsk syke var man redd for og spedbarnsdødeligheten var høy.

Man hadde ikke autorisert medisin i gammel tid, men man måtte likevel hjelpe seg så godt man kunne.

– Dermed ble det til at kloke koner og menn overleverte sin kunnskap fra generasjon til generasjon og slik fikk menneskene både fysisk og åndelig hjelp, forklarer Arngeir.

– Det jeg har gjort i denne boken, er å samle kunnskapen slik den er å finne i dag. Her er det både mytologi, overtro og også kjerringråd som vi ser spor etter i moderne medisin.

Og en ting er sikkert. En tur i skogen blir ikke det samme etter å ha lest Arngeir Bergs bok. Da er det ikke vanskelig å sette seg inn i hva det ville si å være menneske før moderne teknologi og den medisinske revolusjon hjalp oss i kampen for å bevare livet, håpet og kjærligheten.

Hør intervjuet med Arngeir Berg i avspilleren under:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...