Nea Radio

Etter 900 år blir lensmannen kjønnsnøytral

Lensmannskontoret en saga blott? Foto: Per Magne Moan

Ny tittel er politiavdelingsleder.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Noen feirer en mer kjønnsnøytral stillingstittel, mens andre kritiserer historieløsheten. Hva skal lensmannstittelen byttes ut med, og vil endringen medføre forandringer for arbeidshverdagen til nåværende lensmenn?

I 2019 besluttet Stortinget å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Dette har blitt fulgt opp av Regjeringen, og ført til at titler som for eksempel sysselmannen har blitt til sysselmesteren. Nå står lensmanstittelen for tur. Etter en 900 år lang historie, er forslaget fra Politidirektoratet å erstatte tittelen med, «politiavdelingsleder».

– Utfra de alternativene som ble vurdert da stillingstittelen, lensmann, skulle utgå, er vi fornøyde med det siste forslaget fra Politidirektoratet, som nå er sendt over til Justis og beredskapsdepartementet, sier Marit Ellingsen, lensmann og forbundsleder i Norges Politilederlag (NPL).

Hun sier Norges Politilederlags innspill i høringen høsten 2020 var å gjøre lensmannsdistrikt om til politistasjonsdistrikt, og derav lensmann til politistasjonssjef.

– Under reformen i 2000, ble blant annet lensmannsbetjenter endret til politibetjenter, og siden da har flere av oppgavene til lensmann blitt flyttet til andre. Ett tydelig uttrykt mål i siste reform har vært å bli «ett politi», og vi er glade for at stillingskoden lensmann nå kan bli til politiavdelingsleder. Vi ønsker oss et moderne politi, og da heier vi eksempelvis på bruken av ordet leder, fremfor sjef. Det er en tittel som er mer samlende, sier Ellingsen.

Har alltid vært stolt av den gamle tittelen

I 2020 ble det besluttet at lensmannen skulle høre historien til. Det har Kjetil Ravlo, lensmann og leder i Norges Politilederlag, Trøndelag, blandede følelser rundt.

– Jeg synes jo det er litt leit at man nå skal ta vekk et navn som er en solid merkevare i mange lokalsamfunn. I hundrevis av år har lensmannen vært en tydelig figur rundt om i landet, sier Ravlo.

Likevel mener han dette er en naturlig konsekvens, siden politi- og lensmannsetaten har blitt slått sammen, og kravet til kjønnsnøytrale titler er satt.

– Lensmannsrollen har også endret seg i løpet av årene. Nå som tittelen endres, er det viktig å passe på at rollen ikke mister sin lokale forankring. Det må sikres at folk forstår at man fremdeles møter lokalt politi, som har kjennskap til lokalsamfunnet, sier Ravlo.

Forslaget om navnebytte har allerede fått kritikk

Selv om endringen av lensmanstittelen blir sett på i positivt lys av mange, har også kritikere kommet på banen, og mener et kjønnsnøytralt alternativ vil gjøre språket vårt historieløst. Jenny Klinke i Senterpartiet er en av kritikerne.

– Hva i alle dager er det vi driver med? Hva med begrepet nordmenn? Og landsmenn? Det er en misforstått toleranse der det sies at det skal være kjønnsnøytralt, også ender det opp med å være nasjonsnøytralt. Språket vårt blir historieløst, sier Klinge til Nettavisen.

Ravnlo har forståelse for de som kritiserer endringen, og som mener den er historieløs. Samtidig sier han at det er utøvelsen av rollen i seg selv, som blir avgjørende å vurdere.

– Uansett hvilken tittel man ender opp med å få, bør navnet understøtte at det ikke må være noen tvil om hvem som har ansvar for politiledelsen lokalt. Navnet er mindre viktig enn gavnet, mener Ravlo.

Ellingsen har selv stillingskoden lensmann, og forteller at det ikke er uproblematisk å gå vekk fra denne historiske tittelen.

– Det er 900 hundre år med historie knyttet til ordet «lensmann». Jeg kjenner på følelsen av at vi kanskje mister litt av det kulturhistoriske ved å endre denne tittelen. Likevel har Norge blitt et mer moderne samfunn, og det er også fornuftig at lensmannen blir en mer tydelig del av politiet, sier Ellingsen.

Ny tittel kan bidra til et mer samlet politi

Ellingsen tror at selv om noen vil oppleve endringen som vanskelig, kommer likevel politiet til å arbeide videre etter lensmannsmodellen fremover.

– Det har blitt gjort så mye bra gjennom lensmannens arbeid, og mye av det gode arbeidet vil bli videreført i en annen form i politiet. Vi ser at den nye rollen som politikontakt skal fortsette å vektlegge nærhet til samfunnet. Denne rollen skal være tett integrert i lokalmiljø over hele landet, og vi skal jobbe systematisk opp mot de ulike kommunene vi har i by og bygd i Norge, sier hun.

Lederen i Norges Politilederlag sier det er flere utfordringer forbundet med bytte av stillingskoden.

– Samtidig var målet med politiets siste reform å bli ett politi. Da er denne endringen et skritt på veien, sier Ellingsen.

Arbeidshverdagen skal ikke endres

Håkon Skulstad, assisterende direktør i Politidirektoratet, sier forslaget til navneendring på stillingskoden kun skal føre til en endring i navn, ikke i betingelsene for de som per nå er lensmenn.

– Dette skal ikke innebære en endring for de personene som har lensmannsrollen i dag. Det er viktig å understreke. Vi skal ikke fjerne noen fullmakter eller innføre endringer på hvordan lensmenn arbeider, sier Skulstad til Parat24.

Når navneendring på stillingskoden er bestemt, skal det også fastsettes en ny tittel på lensmenn. Skulstad håper de vil være i mål med alt det praktiske innen året er omme.

– Det er mye vi må diskutere fremover. Når vi går vekk fra tittelen, lensmann, vil det for eksempel være naturlig å se på nye navn for lensmannskontor. Likevel håper vi å lande i løpet av året, sier Skulstad.

Fremover vil det også bli lagt arbeid i å finne ut av hvilken funksjonstittel stillingen skal ha. Skulstad sier lensmenn i dag har svært varierende oppgaver, ansvarsområder og er plassert på ulike nivåer i organisasjonen vår.

– Lensmannsrollen har gått gjennom flere endringer i løpet av de siste årene. I dag kan en lensmann være leder for et lensmannsdistrikt som er en tjenesteenhet, eller kun være leder av et lensmannskontor (tjenestested). Fremover vil vi altså jobbe med selve funksjonstittelen. Her må vi gå gjennom rollen med alle som per i dag er lensmenn, slik at vi eventuelt kan gi de ulike funksjonstitler tilpasset den rollen de i dag har i organisasjonen. sier han.

Fortsatt unntatt særaldersgrensen

Han forsikrer om at stillingskoden, som bestemmer lønnsgruppen man er i, ikke endres selv om navnet blir byttet ut. Lensmenn er også unntatt særaldersgrensen, og dette vil heller ikke endre seg, selv om tittelen vil få «politi» i navnet.

– Hvis den nye stillingskoden blir politiavdelingsleder, vil det åpne for at andre lederfunksjoner i politiet også kan gis den koden, og dermed bli unntatt særaldersgrensen. Et nytt navn åpner for en mer åpen lederstilling, sier Skulstad.

Skulstad sier til Parat24 at han forstår at noen reagerer på endring av lennsmannstittelen som har en lang tradisjon og er godt likt rundt om i landet.

– Lensmenn er kjent for å være tett på folk, og har god kjennskap til lokalområdene de arbeider i. Men politiet har de siste årene jobbet mer og mer i tråd med hvordan lensmenn opererer. Alle de gode egenskapene til lensmannen har blitt overført til politiet i stor grad. Man skal jobbe tett sammen med befolkningen i sitt nærområde, og bli kjent med innbyggerne. Ny tittel vil bidra til at vi fremstår som ett politi som skal trygge innbyggerne uansett om du bor i byen eller på bygda, sier Skulstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...