Nea Radio

Nea Radio

En hyllest til sinte kvinner overalt:

Turandot er en triumf for distriktsoperaen

Kimen kulturhus i Stjørdal

Turandot: Ingegjerd Bagøien Moe (midt i bildet) gjør et uutslettelig inntrykk som den tilsynelatende nådeløse isprinsessen Turandot i oppsetningen av Puccinis mesterverk i Kimen. Foto: Einar Hugnes/Bladet

Bør man av og til ha fjærboa og operakikkert på luringa i veska? Absolutt! Det skader ikke å ha litt oppviglersk feministlitteratur tilgjengelig heller.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2020 kl 18:24

Under premieren på Turandot i Kimen kunne man ha vært hvor som helst. For eksempel på en balkong i La Scala i Milano på 1920-tallet. Det var nemlig her Giacomo Puccinis mesterverk hadde sin uroppføring i 1926, to år etter komponistens død. De mektige kulissene tar oss med til et palass i Peking. Forholdsvis enkle sceneelementer, sammen med kløktig lyssetting, transporterer oss til en forførerisk verden hvor livet, i all sin estetiske skjønnhet, er nådeløst.

Så hvordan kan en oppsetning av dette kaliberet i Kimen kulturhus i Stjørdal, måle seg med det man opplever på de største scenene i verden? I følge regissør Ronald Rørvik kan vi takke komponisten, Giacomo Puccini, for mye av dette.

– Han er jo en mester i å skrive musikk for sang. Han skaper et mektig klangbilde som kan sprenge vegger hvor som helst, ikke bare her i Kimen.

Rørvik har satt opp Turandot ved flere anledninger, blant annet i Halden på Fredriksten festning.

– Der hadde vi hele 320 personer på scenen. Det var voldsomt og stykket tåler det. Samtidig så tåler Turandot å bli skalert ned slik som her og bevarer likevel det enorme lydbildet. Det funker, og det må vi takke Puccini for.

Mektig

Nea Radios utsendte er ingen anmelder. Undertegnede er heller ikke i besittelse av den musikkfaglige kunnskapen Turandot fortjener. Når det er sagt, sier det også sitt at en sivil observatør kan bli slått ned i støvlettene av det som ble presentert på scenen.

Ingegjerd Bagøyen Moe som Turandot, Thomas Ruud (som deler rollen med Henrik Engelsviken) som Calaf og Camilla Stenhoff Vist som slavinnen Liu er profesjonelle, internasjonale sangere gjør uutslettelig inntrykk. Det samme gjelder de mindre rollene som har fremhevede posisjoner på scenen. Så har du koret. Og elevene fra Operaskolen. Og de utsøkte danserne. Til sammen utgjør aktørene et aldeles mektig ensemble det bare er å bøye seg i støvet for. Og så er det orkesteret, da. Torodd Wigum hopper lystig og kraftfult etter Wirkola, eller Arturo Toscanini som han heter, den geniforklarte dirigenten som holdt taktstokken under uroppføringen i Milano for nesten hundre år siden.

Denne journalisten står med hatten i hånda og tilstår at hun mangler ord som strekker til.

Saken fortsetter under bildet:

Tenkt deg om!: Ping, Pang og Pong (Aleksander Nohr, Jan Erik Fillan og Ole Andreas Silseth) prøver å forklare Calaf (Thomas Ruud) at det kan være en smule risikabelt å prøve å overvinne Turandot. Foto: Einar Hugnes/Bladet

Keiserlig

I korte trekk handler Turandot om den kinesiske prinsessen ved samme navn. I en variasjon over det vi kjenner fra folkeeventyrene vil hun ikke gifte seg, og friere som ønsker å erobre det utilgjengelige må bøte med livet dersom de svarer feil på de tre gåtene hun presenterer for dem. "Isprinsessen" blir hun kalt, på grunn av sitt reserverte forhold til menn. Nådeløs og blodtørstig, sies hun å være, fordi hun står på sitt.

– Men Turandot har en agenda, sier Ronald Rørvik.

– Hun har sverget å hevne prinsesse Lou Ling som ble misbrukt og myrdet av en prins for tusen år siden. På den måten kan du se stykket i et kvinnesaksperspektiv, mener Rørvik.

Til slutt kommer prins Calaf på banen og blir øyeblikkelig forelsket i den hjerterå Turandot. Han slår tre ganger på gongongen, noe som forsegler hans skjebne og han må risikere livet ved å forsøke å besvare prinsessens kryptiske spørsmål.

And the winner is...

I andre akt har Calaf klart å svare riktig på alle Turandots gåter. Prinsessen er fortvilet og ber sin far, keiseren, om nåde. Men fra faderlig hold er det ingen nåde å få. Calaf, derimot, kommer Turandot i møte. Ingen vet hvem han er og han gir prinsessen muligheten til å ta hans liv, dersom hun klarer å gjette navnet hans. Da skal han være klar til å dø ved morgengry.

I et underliggende motiv av storpolitikk, viser det seg at Calaf er sønn av den forviste kong Timur (Trond Gudevold), noe som kommer for en dag da sistnevnte kommer snublende og blind gjennom gatene og Calaf gjenkjenner stemmen hans.

Timurs trofaste slavinne Liu, som sier til myndighetene at hun er den eneste som kjenner beilerens navn, blir torturert av Turandots utsendinger. Hun er forelsket i Calaf og nekter å avslører prinsens identitet. Med operatisk dramatikk får hun tak i en dolk og tar sitt eget liv.

Her dør Puccini.

Konsertant

Puccini rakk ikke å fullføre operaen før han døde i 1924. Verket ble fullført av Franco Alfano, en av Puccinis elever, etter skisser mesteren etterlot seg.

– Ofte avsluttes operaen etter tredje akt. Når jeg jobbet med stoffet for å finne ut hvordan jeg skulle gripe an slutten, så valgte jeg å gjøre det slik det gjøres i en såkalt konsertant, sier Ronald Rørvik.

Et bilde av Giacomo Puccini, drapert med sørgebånd, blir båret inn på scenen. Sangerne blir stående i posisjon i tablået og framfører den siste delen av Turandot. Det gjør et mektig inntrykk. Etterhvert tas bildet bort og en kiste plasseres midt i bildet.

Det er her Turandot som ved et trylleslag, eller rettere sagt et kyss, forandrer personlighet og blir en føyelig og snill liten prinsesse.

– Hun blir rett og slett litt dum, ler Rørvik.

Problematisk?

Orientalismen i Puccinis verker er ofte diskutert og kanskje særlig når det kommer til Turandot. Vestlige kolonimakters erobring av store deler av verden førte nærmest til en besettelse når det gjaldt kunst og interiør inspirert av den eksotiske orienten. I dag mener enkelt kunstteoretikere at man bør pensjonere flere av Puccinis operaer på grunn av dette.

I følge denne teoretiske retningen representerer disse en stereotypisk og rasistisk framstilling av en den gang okkupert del av verden hvor man forventet at vestlige verdier skulle være normen, men samtidig ville forlyste seg med mystikken og det estetiske. Denne problemstillingen er ikke et tema her.

Men det feministiske aspektet ved Turandot bør trekkes fram.

Saken fortsetter under lydfila:

Nora

En av de vanligste oppgavene i det som en gang ble kalt "stil" i norskundervisningen, er spørsmålet om hva som skjedde med Nora Helmer etter at hun smalt porten igjen etter seg og forlot sin velmenende ektemann. Da Giacomo Puccini døde, tok det som opprinnelig var en libretto skrevet av Giuseppe Adami og Renato Simoni en ny retning.

Et sterkt feministisk budskap ble erstattet av overgivelse til naturens orden og den hevngjerrige og blodtørstige isprinsessen ble temmet av et kyss. Et kyss hun ikke under noen omstendighet ville ha noe av i utgangen av tredje akt.

Dersom Ibsen hadde dødd før Et dukkehjem ble publisert og i det Nora forlater hjemmet, ville kanskje en velmenende venn ha tatt over manuskriptet og fortalt oss at lerkefuglen ikke klarte seg så godt der ute i verden. Hun ville enten ha kommet slukøret hjem igjen, eller muligens endt opp som motiv på et av Christian Krohgs malerier av prostituerte med syfilis.

Tidsvitne

I tilfellet Turandot er det i dag nærliggende å merke seg hvordan historien om henne endrer seg etter at Puccini dør og andre krefter tar over forteller-rollen. Det er som om Pygmalion plutselig dukker opp i kullissene og skaper kvinnen i et tidsriktig bilde som til da hadde vært hugget i stein, et bilde som sakte men sikkert var i ferd med å forvitre.

På 1920-tallet hadde kvinner i mange land fått stemmerett og fikk gradvis større råderett over eget liv. Det var delte meninger om hvor klokt det egentlig var å la det svake kjønn bli belastet med et så stort ansvar.

Puccinis Turandot er et feministisk mesterverk. Også utilsiktet, fordi det er et tidsvitne og viser hvilken makt som ligger i å kontrollere fremstillingen av kvinners liv etter eget forgodtbefinnende.

Her i Norge gjennomskuer vi det i dag. Slik er det ikke overalt.

Hvis du er heldig er det fremdeles billetter igjen til denne fantastiske oppsetningen. Det er ingen selvfølge å få en slik opplevelse utenfor de aller største byene. Turandot er en seier for distriktsoperaen som institusjon.

Nea Radio gratulerer Opera Trøndelag og Operaen i Kristiansund. Og Kimen, som nok en gang har vist at huset huser det meste.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...