En av tre faller ut av arbeidslivet på grunn av senskader

Årets Rosa Sløyfe-aksjon ønsker å sette fokus på senskader. Én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader, skriver Brystkreftforeningen og Kreftforeningen i pressemeldingen. Foto: Kreftforeningen

En av tre kvinner faller helt ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreft, skriver Kreftforeningen og Brystkreftforeningen i en pressemelding.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Hvert år får rundt 3400 kvinner i Norge brystkreft. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere – i dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for mange har den tøffe behandlingen en høy pris: De får senskader.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten det er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

For mange som overlever brystkreftbehandling, gjenstår kampen om å bli frisk. Veien tilbake til det gamle livet, er lang. For mange blir hverdagen aldri den samme igjen.

– Å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Mange opplever at de aldri vært sykere enn etter at de ble kreftfrie. Å gå tilbake til arbeidslivet blir for mange ekstra vanskelig, forteller Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen.

Lenge borte fra jobb

En fersk undersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer viser at nesten 70 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen. I løpet av denne tiden er dialog med arbeidsgiver helt avgjørende for å gjøre overgangen tilbake til jobb så god som mulig. Men å returnere til arbeidslivet kan bli svært vanskelig for kvinner som har fått senskader av behandlingen.

Senskader er helseproblemer som varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå etter flere år. Vanlige senskader er kronisk utmattelse, smerter og nerveskader, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, samt store hevelser i armene blant annet på grunn av stråling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anne Lise Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Kreftforeningen

Høy terskel inn i arbeidslivet, lav terskel ut

Tre av fire brystkreftoverlevere med senskader mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.

– Hvis arbeidsgivere ikke er flinke nok til å tilrettelegge, så faller mange kvinner ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreftbehandlingen. Det er alvorlig, sier Ryel.

I undersøkelsen forteller de fleste kvinnene at arbeidsgiver var svært forståelsesfull under kreftbehandlingen og når senskadene oppstod, men at det ikke er synonymt med at arbeidsgiver tilrettela.

– Det finnes utallige eksempler på kvinner som enten har blitt bedt om å slutte i jobben på grunn av senskadene, eller selv har sagt opp fordi det har vært umulig å prestere til forventingene uten tilretteleggelse. Det er viktig å understeke at brystkreftrammede er motiverte for å jobbe. Det er viktig for livskvaliteten og for samfunnet å få bidra med det man makter, forteller styrelederen i Brystkreftforeningen.

En av tre forsvinner

Tallene er entydige. I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb før brystkreftbehandlingen, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at én av tre som får senskader etter brystkreft, har falt helt ut av arbeidslivet.

– Disse tallene må vi gjøre noe med. Vi har allerede mistet, og kommer til å miste, en stor og verdifull gruppe kvinnelige ansatte i fremtiden hvis det ikke blir mer åpenhet i samfunnet og blant arbeidsgivere om hvor viktig det er å ta senskader på alvor, sier Anne Lise Ryel.

Behovet for økt kunnskap om senskader etter brystkreftbehandling er enormt. I oktober arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen for 20. gang, og i år som i fjor retter aksjonen oppmerksomheten mot senskader.

Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon skal gå til forskning på senskader etter brystkreftbehandling. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen håper at mer forskning vil føre til at færre pasienter får nedsatt livskvalitet på grunn av senskader.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Strandheim første rektor

Strandheim første rektor

De sju fagskolene i Trøndelag blir slått sammen til en ny organisasjon, Trøndelag høyere yrkesfagskole. Odd-Inge Strandheim blir skolens første rektor.

Stabilt sykefravær i Trøndelag

Stabilt sykefravær i Trøndelag

Sykefraværet i Trøndelag lå på 5,4 prosent i fjerde kvartal i 2018, som tilsvarer en svak økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2017. Trønderne er litt mer syke enn landsgjennomsnittet, som er på 5,1 prosent.

XL-BYGG Selbu med nytt showroom

XL-BYGG Selbu med nytt showroom

Det var god stemning da XL-BYGG i Selbu åpnet det nye show-rommet sitt.

Klimastreiker

Klimastreiker

Elever fra 7. trinn ved Hov Skole engasjerer seg i klimaspørsmålet.

Vi bulker for 34 millioner hver dag

Vi bulker for 34 millioner hver dag

I fjor krasjet person- og varebiler for vanvittige 12,6 milliarder kroner på norske veier. Det er over en milliard kroner høyere enn året før.

Ny direkterute fra Værnes

Ny direkterute fra Værnes

OPPDATERT: Ny utenlands-rute fra Værnes starter i juni.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...