ANNONSE
Annonse
Nea Radio

Sommerrevy på Karlslyst:

Seier på hjemmebane

Det er vanskelig å prøve å dissekere hva som er hemmeligheten bak at denne gjengen treffer så godt. Men det er lov å prøve.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2020 kl 08:38

ANNONSE
Annonse

Så var den her altså, forestillingen vi har ventet på i en svært fattig kultursommer. For onsdag var det premiere på Sommerrevy på Karlsyst i Hommelvik.

Gjennom tre akter klarer Aina Kristiansen, Mildred Marita Ramberg Røthe, Jo Arne Fosmo og Torstein Fosmo, samt Marit "Latterlerka" Hammer på piano, å gjøre det en skikkelig god lokal revy skal klare, nemlig å få deg til å føle at du hører til.

Den skal få deg til å skjønne koder som presenteres raffinert nok til at du også føler deg litt smart. Og den skal få deg til å le så hardt at du holder på å tisse i buksa.

Folka

Å gå gjennom numrene blir for omfattende. La oss fokusere på folka.

Det kan diskuteres om det finnes et mer komisk talent enn Aina Kristiansen her i distriktet. Det er en eneste grunn til at billedserien over ikke har flere bilder av henne, og det er at ansiktet hennes så og si aldri er i ro lenge nok til at det kan fanges skarpt av kamera. Særlig som irritert kjerring eller overstrømmende begeistret forretningskvinne, er hun aldeles ubegripelig vittig.

Mildred Marita Ramberg Røthe har en fantastisk stemme. I løpet av sin fartstid som Hommelviking har hun beveget seg stadig lengre ut på skråplanet som revyskuespiller og hun er morsom! I monologen Fri og villig skaper karakterens erotiske fascinasjon av hårene på kroppen til Arnulf Haga bilder i hodet det ikke er mulig å bli kvitt. For å si det sånn.

Jo Arne Fosmo er kanskje den av de fire som har minst erfaring på scenen, men han har etter hvert fått selvstendige bein å stå på. Dessuten har han noe vart over seg som han evner å gjøre komisk. Dette er en glitrende kontrast til de andre mer frampå personlighetene.

Torstein Fosmo. Det er vanskelig å se hvordan han egentlig ser ut for det er noe annet der som overskygger resten. Det er vanskelig å se om han er 17 eller 70, men det spiller ingen rolle. Han er allerede en bauta i kulturlivet i Hommelvik og etter hvert også framtrendende i Trøndelag. Han skrev musikken til Carl Halck som tenåring og han har skrevet de fleste tekstene til Sommerrevy på Karlslyst. Og i kultursammenheng i Hommelvik har han skrevet en god del av alt som er produsert i mellomtiden. Og så er det stemmen da.

Torstein, vi visste at du er en fabelaktig tenor. Men at du kunne dra til med mezzo-sopran, det var de fleste av oss nok ikke klar over.

Arnulf Haga og Roar Tromsdal var tilstede under premieren på Sommerrevy på Karlslyst. Begge har regissert samtlige skuespillere ved tidligere anledninger. Foto: Anne Gundersen

Særegen kombinasjon

Samtlige som utfoldet seg på scenen onsdag kveld har vært med i musikalen Carl Halck. Arnulf Haga, han med kroppshårene, har hatt regien for Halck. Roar Tromsdal har regissert hele gjengen i Hommelvikrevyen. Begge var tilstede i publikum.

– Dette er fantastisk å se, sier Haga.

– De framviser en helt særegen kombinasjon av det å være profesjonelle sangere som også har det utrolig artig på scenen. Det er sjeldent å oppleve, mener han.

– Og de er utrolig generøse, sier Tromsdal.

– Her snakker vi om å by på seg selv.

Og det gjør de. Det er en klisje, men de gjør det.

Vi bare spør

Så hva er det som gjør at denne gjengen lykkes så godt sammen? Selvsagt dreier det seg om talent. De kjenner hverandre svært godt og har jobbet sammen utallige ganger. De preker til koret, som det heter, for de står framfor et publikum som har sett dem gang på gang gjennom mange år og som tar alle poengene.

Men det er noe mer.

Ligger det i tekstene? I rytmen? For det er noen rytmer her som treffer.

Det handler om gamle numre med ny vri og om hvilke lokale personligheter som trekkes fram. Til og med i gjengangere som purka til Bernt Ole Ravlum og hunden til Stein Hofstad ligger det en rytme(jada, jada, undertegnede vet at dette blir veldig lokalt).

Men kanskje viktigst av alt er rytmen i repetisjonene som mest av alt minner om dem du finner i vuggesanger og i folkeeventyrene. Så om det er aldri så morsomt så er det også noe trygt og beroligende i noen av tekstene som vi alle kjenner igjen. Og det krever virkelig talent.

– For Hommelvik sin del så håper jeg de blir værende her i distriktet, sier Arnulf Haga.

– Men det spørs.

Nøkkelord

ANNONSE