Nea Radio

Nea Radio

Proletarteaterets Ungen:

Mesterlig om hvem vi er

Realisme: Proletarteaterets oppsetning av Ungen er mesterlig. På bildet fra venstre: Ranveig Fosmo Holden som den døende Oline, Vibeke Høyvik Heggem som den ugifte moren Milja, Sivert Jullumstrø som den svikefulle kvinnebedåreren Julius, Mildred Marita Ramberg Røthe som klippen Hønse-Lovisa og Oddrun Engan som den gudfryktige og ikke særlig positive Krestna. Foto: Anne Gundersen

Torsdag hadde Proletarteateret premiere på Oskar Braatens Ungen i Bruket kulturhus i Hommelvik. Det har satt spor.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2019 kl 09:58

Det passer seg ikke for en journalist å være subjektiv så fremt skriveriet ikke sorteres under kategorien "kronikk". Det passer seg heller ikke å utsette en anmeldelse i to døgn i lokalpressen, men slik ble det altså. For etter Proletarteaterets premierere på Oskar Braatens Ungen måtte undertegnede tenke seg om. Hvorfor satt så godt som en hel sal og gråt under denne forestillingen? Hvorfor gikk det så dypt innpå oss? Svaret må være at det handler om hvem vi er og at Proletarteateret fikk oss til å føle det.

Ungen

Stykket er skrevet i 1911 og er opprinnelig lagt til Oslos østkant. Det er et verk som i stor grad tar for seg arbeiderklassens kvinner. Det er skrevet to år før kvinner fikk full, alminnelig stemmerett og mens skammen over å føde og å være "uekte" barn fremdeles var stor. Proletarteaterets regissør, Torsten Fosmo, har tatt utgangspunkt i musikalen som ble skapt av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen og lagt handlingen til Hommelvik. Det er mesterlig gjort. Vi kommer tilbake til det.

Stykkets sterke kjerne er Hønse-Lovisa (Mildred Marita Ramberg Røthe) og hønsereiret hennes, en datidens barnehage som gjorde det mulig for kvinner som hadde havnet i uløkka å både beholde jobben og ungen. Rundt henne henger doktoren (Jo Arne Fosmo) som stadig er på jakt etter friske, vakre barn til barnløse, bedrestilte kvinner.

I tillegg til Hønse-Lovisa møter vi Milja (Vibeke Høyvik Heggem)og Petrina (Aina Kristiansen). Begge er forelsket i den udugelige Julius (Sivert Jullumstrø) og slåss på hvert sitt vis om dennes gunst. Milja har fått barn med Julius som senere har sviktet, mens gledespiken Petrina, med sitt - skal vi kalle det næringsvett - også drømmer om kjærlighet. Disse tre tegner et bilde av det som var de faktiske alternativene for datidens kvinner dersom en falt utenfor normen; prostitusjon, dyp fortvilelse eller å stå rakrygget og tale overmakta midt imot.

Latter og gråt

Så er det slik da, at uansett hvilket potensiale som gjemmer seg i en tekst, så handler det å bevege publikum om prestasjoner.

Den overnevnte kvinnetrioen, Mildred Marita Ramberg Røthe, Aina Kristiansen og Vibeke Høyvik Heggem, må framheves som svært sterke tolkere av materialet. Vi lo da Hønse-Lovisa gang på gang ropte til doktoren at hun var frøken, ikke frue. Men det stikker dypere. Ugifte kvinner fikk stemmerett tidligere og sto sterkere juridisk enn gifte kvinner. Vi lo av snertne Petrinas framfusende selvtillit som prostituert når det egentlig handlet om å ta et valg om hvordan best å forsørge seg selv. Vi gråt med Milja som ga etter for presset om å innordne seg og selge ungen sin til en finere frue. Ved hjelp av Hønse-Lovisa ordnet det seg til slutt for Milja og ungen, og vi gråt da også.

Noe av årsaken til at arbeiderbevegelsen står så sterkt i Hommelvik, er at politikken og kulturlivet er flettet tett sammen. Ut fra denne tradisjonen springer regissør Torstein Fosmo og den unike forståelsen han viser for Braatens Ungen har rot i dette. Fosmo er en mann av mange talenter og ett av dem er å plassere riktig person i riktig rolle og å få fram det beste i hver enkelt. For her flommer det over av sterke tolkninger, enten rollen er fremtredende eller fungerer som garnityr.

I tillegg til hovedrollene glitrer det også av resten av besetningen; Liv Aksnes i rollen som Lagreta, Ranveig Fosmo Holden som det døende Olina, Oddrun Engan som den gudfryktige Krestna, og Bente Hansen som Gurina Neger, innehaver av danserestauranten "Afrika". Og så var det mennene da. Svein Terje Aspens fysiske komikk i opptil flere roller. Roger Engan og Børge Sneisen som henholdsvis Krestoffer og Engebrett med sine filosofiske betraktninger om dette og hint som lette drypp gjennom hele stykket. Og det er flere. Selvsagt. Hele stykket er mesterlig rollebesatt.

Saken fortsetter etter radiointervjuet

Kvinnesamhold

På mange måter kan Oskar Braaten sies å være arbeiderklassens Ibsen. Begge disse menn hadde en egen evne til å skrive kvinneroller. Og der Ibsen plasserte sine kvinner i gylne bur, bygget Braatens sine bur av skitten skam godt parret med saftig humor.

Det vi opplever i Ungen er et kvinneunivers der kampen for tilværelsen ble utkjempet dag for dag, en kamp som på tross av det som må ha vært bunnløs motløshet har ført til det samfunnet vi har i dag. I Ungen er menn statister. De er en del av rammeverket, et litterært og dramaturgisk grep som understreker kvinners harde virkelighet i en tid som fremdeles lever i beste velgående i overleverte historier fra våre mødre, bestemødre og oldemødre.

Ungen handler om samhold blant kvinner i en tøff virkelighet. Selv rivalene Milja og Petrina har øyeblikk der de viser omsorg for hverandre på subtilt vis. De er en del av den samme virkeligheten og det eneste som skiller dem er at de har valgt forskjellige løsninger på hvordan de skal navigere en brutal virkelighet.

I manns minne

"I manns minne" er egentlig et dårlig uttrykk å bruke i denne sammenhengen, men på norsk er det det vi har. For som nevnt så husker vi fremdeles dette. Eller vi husker førstehånds historier vi har blitt fortalt. I pausen og etter forestillingen summet det snufsende av historier om en morfar eller en farmor, en tante eller en oldemor som enten hadde fått barn utenfor ekteskap eller hadde blitt satt bort til et bedrestilt hjem. Og årsaken til denne spontane utvekslingen av historier blant kjente og ukjente er naturligvis ikke teksten, men måten den er tolket på. Oppsetningen. Den kraftprestasjonen Proletarteateret her har levert.

Men la det være sagt: Det faktum at de fleste i Proletarteateret har utgangspunkt i Malviks rike revymiljø gjorde sitt til at de komiske høydepunktene sto i kø under forestillingen. Det er bare det at det er alvoret en sitter igjen med.

Som nevnt innledningsvis passer det seg ikke for en journalist å være subjektiv. Men pytt. Undertegnede har i likhet med de fleste andre som satt i salen hørt historier som dette.

– Jeg er jo et uekte barn, sa farmor til meg da jeg var liten. Jeg husker at jeg tenkte at farmor var den mest ekte som fantes. Og under Proletarteaterets Ungen skjønte jeg plutselig alvoret som av og til kom over henne, så vidt synlig bak øyne som bestandig glitret av livsbejaende godt humør og gode historier.

Jeg har sett teaterforestillinger med mer fancy virkemidler. Men jeg har aldri blitt mer beveget. "Mesterlig om hvem vi er", heter det i headingen. For 1911 er ikke lengre siden enn at denne virkeligheten sitter i oss ennå om vi kjenner etter. Og det får Proletarteateret oss til å gjøre.

Gi så det monner

På søndag er det TV-aksjon og pengene som samles inn skal gå til Care og til kvinner i land der sosiale konvensjoner og kvinners juridiske rettigheter ikke er bedre enn hva de var i Norge for 100 år siden. Så når det ringer på døra så husk at det er Hønse-Lovisa du støtter. Du er med på å hjelpe Milja til å beholde ungen sin og du kan bidra til at Petrina slipper å prostituere seg for å ha til salt i maten. Det er hennes tur, heter aksjonen. Det er vår tur til å hjelpe.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...