ANNONSE
Annonse
Nea Radio

Kvenfolkets dag:

Det kvenske flagget heist i Trondheim

I år er det rekordmange kommuner som heiser det kvenske flagget. Tänä vuona rekordimoni komuuni nostaa kvääniflakun tankhoon. Foto: Jonas Løken / NRK

Det kvenske flagget ble heist ved rådhuset i Trondheim i dag.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 11.04.2022 kl 09:58

ANNONSE
Annonse

Den 16. mars er nemlig Kvenfolkets dag, dagen da kvenene feirer seg selv, sitt språk, sin kultur og sin historie.
Kvenfolkets dag ble først etablert i 2014, og på få år har markeringa av dagen blitt mer synlig i offentligheten.
Hvert år blir feiringa større, og stadig flere kommuner heiser det kvenske flagget denne dagen.

Nasjonal minoritet

Kvenene har status som nasjonal minoritet i Norge, og kvenene har ei lang historie her i landet.

- Kvener og norskfinner er en viktig del av Norges historie. Dessverre er det fortsatt mange som ikke kjenner til denne rike kulturen, som det er all grunn til å være stolt av. Kvenfolkets dag gir oss anledning til å lære mer om kvensk kultur, språk og historie og delta i feiringen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Kvener i Midt-Norge

Også kvenene i Midt-Norge markerte den 16. mars.
Lokallaget Ruijan kväänit Keski-Norja – Norske kvener Midt-Norge var tilstede ved flaggheisinga ved rådhuset i Trondheim der styreleder Vilde Christoffersen Walsø var med på direkten hos NRK.
Lokallaget ble stiftet i mai 2018 og arbeider for å bevare og styrke kvensk kultur og språk.

- Kvenene er en ukjent folkegruppe for mange i Midt-Norge, og vi ønsker å gjøre det kvenske folket og den kvenske historien synlig og kjent for hele befolkningen i regionen, skriver lokallaget på hjeesida si.

Lokallaget arrangerer jevnlig møter og sosiale samlinger om kvenske tema, nybegynnerkurs i kvensk språk og språkkafeer, og arrangementene er åpne for alle.

ROCKHEIM: Lysboksen på Rockheim ble lyst opp med grafikk av kvenflagget. Foto: Privat

Det kvenske folket

Det kvenske folket er et av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor det kvener over hele Norge.

800-tallet

Kvenene omtales i tidlige skriftlige kilder, blant annet i Ottars beretninger fra 800-tallet og beretningen Hversu Noregr Byggðist.

Begynnelsen på de kvenske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet finner vi kvener registrert i skriftlige kilder. På 1700- og 1800-tallet økte den kvenske befolkningen i Norge, først i de vestlige områdene av Nord-Norge, senere i de østlige områder. Det anslås at rundt år 1875 var en fjerdedel av befolkningen i Finnmark kvener. Kvenene har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom særegne byggeskikker, saunatradisjon og musikk.

Kvenene i dag

Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning. I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga omtrent 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de hadde kvensk/finsk opphav. Evakuering og flytting sørover under og etter 2. verdenskrig gjør at kvenene i dag bor over hele Norge.

Forskere mener et forsiktig anslag er minst 50.000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).

Aktive kvenske miljøer er spredt ut fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.

(Kilde: Norske kveners forbund)

Nøkkelord

ANNONSE