Nea Radio

Nea Radio

Derfor bør du ha lynvern

Vakkert? Men kan også være farlig. Foto: Colourbox

Mange boliger blir skadet av lynet fordi de mangler overspenningsvern, ifølge forsikringsselskapet If. Fortsatt er det mange som ikke har beskyttelse mot lynskader.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Uten overspenningsvern utsetter man seg for helt unødvendig risiko, særlig i den tiden vi går inn i nå. Juli er den desidert verste lynmåneden, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

I fjor ble det registrert nær 90.000 lyn over Norge, nesten 50.000 av dem i juli, viser tall fra Meteorologisk institutt.

Det avspeiler seg også i skadestatistikken. Av de rundt 82 millioner kronene som ble utbetalt etter lynskader i boliger og fritidshus i fjor, skyldtes 39 millioner skader i juli, ifølge Finans Norge.

– De fleste lynskader kommer ikke etter direkte lynnedslag i huset, men lyn lenger unna som skaper forhøyet spenning i strømnettet. Elektronikken i huset er beregnet på 230 volt og tåler ikke mye mer enn det, sier Vennesland.

Kan få senskader

TV, PC, modem og ruter er blant det første som tar kvelden. Mange opplever også senskader. Lenge etter tordenværet oppdager du at fryseren sier takk for seg. Og det kan skyldes uværet for flere måneder siden.

– Med overspenningsvern vil man være nesten 100 prosent sikret mot skader som skyldes overspenning i strømledningen inn til huset, sier risikosjef Arild Juell-Andersen i If.

Overspenningsvern ble påbudt i nye boliger i 2010. Hvor mange eldre boliger som mangler vern, er vanskelig å vite. I en undersøkelse If gjennomførte for to år siden, svarte én av tre at de ikke visste om de hadde overspenningsvern.

– Overspenningsvern i sikringsskapet er første barriere. Det skal ta de største variasjonene i nettet. Hvis noe slipper igjennom, vil finvern i stikkontaktene sørge for at sårbart elektronisk utstyr ikke blir ødelagt, sier han.

Vær oppmerksom på hva slags finvern du kjøper

Ikke alt utstyr er beregnet på det norske strømnettet.

– Se etter om utstyret er FG-godkjent. Da skal det tåle de belastningene som kommer. Så vær forsiktig med å bestille noe billig på nettet, sier han.

Ettermontering av overspenningsvern i sikringsskapet koster rundt 3000 kroner med montering. Finvern, eller pluggvern, i stikkontaktene og internett- eller antenneuttak, ligger på 500-1000 kroner for et med ordentlig kvalitet.

Flest lyn på Østlandet

Om sommeren er det Østlandsområdet som er mest utsatt for lyn, og det er her de fleste lynskadene skjer.

– Det er også et annet mønster som går igjen. De bygningene som får skader har ofte luftledninger. Du får ikke samme spenningsoppbygging i ledninger som går i jord, sier Arild Juell-Andersen.

Uansett om du har overspenningsvern eller ikke, trekk ut støpslene til verdifull elektronikk før du drar på ferie, oppfordrer han.

VOLDSOMME KREFTER: Denne brannen oppsto etter at huset ble direkte truffet av et lyn. Foto: Recover

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...