Nea Radio

Rassikring på Skjenstad:

Bevilger 8,1 millioner for å hindre kvikkleireskred

Forekomster:Dette er et kart over kjente områder med marin leire i Malvik. Foto: Skjermdump

Arbeidet med å rassikre området ved Skjenstad avfallsdeponi igangsettes snarest.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 26.01.2021 kl 11:48

I lys av det som skjedde på Gjerdrum i desember, er det ikke uventet at saken om et mulig kvikkleireras ved Skjenstad avfallsdeponi i Malvik har skapt stort engasjement blant innbyggerne i kommunen.

Virksomhetsleder FDV Gisle Bakkeli, orienterte mandag kveld kommunestyret om både hva kvikkleire er, hvor det er kvikkleire i Malvik og hvordan et eventuelt ras kan utløses.

Kommunalsjef samfunnsutvikling og tekniske tjenester, Anne Irene Enge, bekrefter at spørsmålene fra publikum er mange.

– Folk lurer på om det finnes kvikkleire der de bor, sier Enge.

– Kort fortalt, bor du i Malvik så er svaret ja. De spør også om det er trygt. Også til dette vil jeg svare ja. I tillegg er det spørsmål om hvordan kommunen finner ut om det kan gå skred, hva som gjøres for å unngå det og om faren øker ved klimaendringer.

Saken fortsetter under faktaboksen:

Hva er marin leire?

  • Leire er et naturlig forekommende finkornig sediment i naturen. Termen "leir" refererer utelukkende til kornstørrelsen.
  • Marin leire er opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Dette er i dag tørt land på grunn av landhevingen. Den avsatte leira inneholder salt og det er saltet som stabiliserer leira. Kvikkleire er å finne i marin leire.
  • Selv om NGU viser til begrepet "stor eller svært stor mulighet for marin leire" betyr ikke det at det nødvendigvis er kvikkleire eller overhengende skredfare.
  • Kvikkleire oppstår i marin leire. Det skjer ved at saltet i den marine leira leira vaskes ut, eller at den på annen måte blir forstyrret.
  • I Malvik går den marine grensa ved 180 moh.

Følger med

Enge forsikrer om at kommunen følger nøye med på kjente forekomster av kvikkliere og at stadig nye områder undersøkes for forekomster.

Når det gjelder området ved Skjenstad, så har problemene oppstått ved at et vannrør har erodert og at dette har ført til at vann har lekket ut i et område med Marin leire. Dette vasker ut saltet og dermed blir leira kvikk. Dette har ført til mindre utglidninger i området i 2019 og i 2020. Slike utglidninger er et tegn på at større ras kan forekomme.

– Planen nå er å hekte nye rør på bekken. På den måten unngår vi å berøre store områder med dyrket mark. Inngrepene i landskapet vil dermed bli minimale.

Hun sier videre at det primære er å få lagt om bekken for å stoppe utvaskingen.

– Situasjonen ved Skjenstad er bekymringsverdig og det er viktig at vi får gjort noe med dette så fort som mulig.

Et enstemming kommunestyre gikk for rådmannens innstilling om å bevilge til sammen 8,1 millioner kroner til å sikre det aktuelle området.

Hvilke verktøy har man for å kartlegge georisiko?

  • Nasjonale karttjenester
  • Løsmassedatabaser
  • Nasjonal veileder for tiltak og bygging i områder med marin leire
  • Plan og bygningsloven og planbestemmelser
  • Identifiserer bevegelser i grunn
  • Klimatilpassning
  • Sikringstiltak der det er nødvendig

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...