Nea Radio

Bekymret for det medisinske tilbudet

Per Arne Gjelsvik (V) har sendt en interpellasjon til kommunestyret torsdag 4. februar, der han spør om det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter er godt nok.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Er det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter

godt nok?

Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)-

plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret.

Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig

at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke

tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.

Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk

av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og

medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og

sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk

av flere grunner:

Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig

mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og

slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har

ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all

informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk

faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.

HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som

pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet

og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og

dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal

være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales

av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste

blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre

undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne

kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt

med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på

sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene.

Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO

pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?

Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha

betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og

pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må

dette løses uten at det forventes dugnad.

Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får

hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til

sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom,

papirarbeid og nye vedtak.

Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette

tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom

pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig

forsvarlig.

En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den

økonomiske forskjellen mellom tilbudene:

Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er

nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på

kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved

differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets

tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.

Forslag til vedtak:

1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass

og for sykehjemsplass.

2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må

bevisstgjøres på forskjellene.

3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom

det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.

4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp

skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.

5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...