Armfeldts kiste til Tydal

ARMFELDTS KISTE: Fra venstre; Mari Evjen og Børge Hanssen (Tydal kommune), Ole og Marta Hagemo (eiere), Petter Rinnan (slektning av Hagemo)

General Armfeldts kiste er kommet til Tydal. Du kan se den som en del av Karoliner-utstillinga på 705 Senteret.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

General Carl Gustaf Armfeldts trekiste har kommet til Tydal.

På 705 Senteret har dermed den lokale karolinerkomiteen lykkes med å skaffe til veie enda et verdifullt stykke fra karolinerhistorien.

Marta og Ole Hagemo, som eier den historiske kista, var til stede på 705 Senteret fredag.

Historiefortelleren Hans Olav Løkken skriver:

........Det du hittil her har lest er en fingert historie, men trolig med en viss sannhetsgehalt - bygd på en tradisjonsfortelling fra Øvre Gjervan
som rett og slett sier at den kista som befinner seg på gården den dag i dag er likkista til selveste general Armfeldt fra felttoget i 1718, og
at to svensker ble drept og gravlagt av nordmenn i nærheten av gården.
Armfeldt overlevde felttoget. Hvorvidt det er sammenheng mellom disse to drepte ”svenskene” og at kista kom til gårds, er ikke usannsynelig. I følge Reidar Korstad, som har viet omtrent et helt liv til undersøkelser rundt Armfeldts felttog, og derigjennom vår fremste lokale ekspert, så var det militærmusiker Olav Øverkil som i sine unge år hadde møtt en eldre hæroffiser som kunne fortelle at kista til Armfeldt befant seg på en gård ved Jonsvatnet. Reidar Korstad forteller meg en vakker maikveld i 2007 at han gjennom kilder i København har kommet frem til at målene på kista stemmer overens med høyden (lengden) til Armfeldt.

Videre forteller Korstad at det er helt logisk at svenskene til stadighet ble overrasket av norske stridspatruljer, som slo til der svenskene var svakest. At bærere flyktet og satte igjen kista, er helt naturlig. Men hvorfor beordret ikke generalen søk etter kista? Trolig som en følge av
hans usikkerhet for kampmoralen. På dette tidspunktet tålte ikke Armfeldt flere falne. Et raid mot norske geriljasoldater og bakholdsmenn, ville bli for krevende. Armfeldt hadde nok med sin utålmodige konge, en hissig de la Barre og sultne og utslitte soldater. Han kunne ikke sette sin egen forfengelighet foran disse.
Nå stod han ved målet. Kun Nidelva skilte ham fra seier. Kista hadde på dette tidspunktet ingen betydning for generalen. Ut i fra hva vi vet hva som skjedde, var det nære på senere at han fikk bruk for sin kiste, men da var felttoget for langt unna og i fullstendig oppløsning. Kanskje hadde han på det tidspunktet fått seg ei ny kiste?

Les hele historia her:
http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Kriger/1718-Kista-til-general-Armfeldt.pdf

Frode Lindgjerdet, Rustkammeret Trondheim, skriver dette:

Kan det virkelig stemme at likkista som general Carl Gustav Armfeldt hadde med seg i 1718, fortsatt befinner seg på stabburet på Øver-Jervan?

På Stabburet på gården Øver-Jervan ved Jonsvatnet er det oppbevart en kiste med følgende tekst gravert inn på en metallplate:

«Etter opplysninger fra kaptein Reidar Korstad, Stjørdal 1984, har vi fått denne beretning: En militær musiker, Olav Øverkil, hadde i sine unge år truffet en eldre hæroffiser som hadde denne historien om kista til Armfeldt og at den skulle finnes på en gård ved Jonsvatnet. Hærførere brukte den gang å ha med seg svøp og kiste. Armfeldt’s forsyningstræn, som lå her hadde med seg kista. De ble overrasket av en norsk stridspatrulje. Svenskene flyktet og satte den igjen. Det går også sagn om at to svenske soldater skulle ha blitt skutt på Storsveekra, og det er sannsynlig at det hører med til denne historien.»

Kista er sekskantet, noe som var vanlig på likkister på 1700-tallet. I 2011 gjorde dendrokronolog Terje Thun fra NTNU Vitenskapsmuseet et forsøk på å datere kisten. Men treet har trolig vokst høyt over havet for ringene er så tette at det var umulig å få noen sikker datering. Han kunne også konstatere at den er lagd av furu, ikke eik som mange lokalhistorikere har hevdet. Trolig er det kjerneved av malmfuru som med årene har mørknet så mye at det ligner på eik, både i farge og hardhet. Forbi gården går det også en gammel ferdselsåre fra Hommelvik mot Trondheim som også karolinerne kan ha benyttet.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

I år fordeler Riksantikvaren rundt 148 millioner kroner til istandsetting av fredete bygg. 15 millioner går til Trøndelag.

To personer til legevakt etter brann i hytte

To personer til legevakt etter brann i hytte

Brannvesenet har kontroll på brannen i Meådal i Stjørdal kommune.

En til sykehus etter slagsmål

En til sykehus etter slagsmål

En mann i 40-årene ble sendt til sykehus etter et slagsmål ved Torgkvartalet i Stjørdal sentrum.

Ble stoppet etter vinglete kjøring

Ble stoppet etter vinglete kjøring

En beruset sjåfør ble stoppet i Lånke.

Har økt antall lærlinger betraktelig

Har økt antall lærlinger betraktelig

Til sammen med årets utlyste lærlingplasser skal Røros kommune ha 19 lærlinger høsten 2019.

Første solcelletak i Selbu

Første solcelletak i Selbu

I Trøndelag sjekket 25.000 husstander taket sitt for å se om de kan montere solceller, mer enn en tredobling fra året før, forteller leverandøren Otovo. Nå har Selbu fått sitt første solcelletak.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...