Nea Radio

Nea Radio

Annenhver trønder på Nav

Bente Wold Wigum er regiondirektør i Nav Trøndelag. Foto: Nav

Utbetalingene fra Nav til den trønderske befolkningen økte med fem prosent fra 2018 til 2019. Totalt ble det i fjor utbetalt 39 290 millioner til personer bosatt i Trøndelag.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 21.04.2020 kl 11:21

De tre største utbetalingspostene var alderspensjon, uføretrygd og sykepenger. Mens alderspensjon utgjorde nær 20 milliarder, gikk 8,65 milliarder til uføretrygd og 3,56 milliarder til sykepenger. Dette er henholdsvis 5, 7 og 9 prosent mer enn året før.
Samtidig gikk utbetalingene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ned med 6 prosent og dagpengeutbetalingene ble redusert med 12 prosent.

- Tallene gjenspeiler situasjonen vi har hatt på arbeids- og velferdsområdet i Trøndelag fram til nå nylig. Andelen eldre vokser, vi har en viss vekst også når det gjelder uføre, samtidig som vi har hatt rekordlav ledighet og mangel på arbeidskraft. Men som vi alle vet er bildet i dag dramatisk endret. Resultatene av dette vil helt sikkert prege utbetalingsstatistikken for inneværende år, kanskje i flere år framover, sier Bente Wold Wigum, direktør i Nav Trøndelag.

83 800 per trønder

Fjorårets utbetalinger tilsvarer en gjennomsnittlig sum på 83 827 kr per innbygger i fylket. Trondheim er kommunen med lavest gjennomsnittlig utbetaling, med 74 180 kr. Lekas innbyggere får i gjennomsnitt mest, med 111 814 per hode. Målt i andel av befolkningen har Trondheim færrest innbyggere som mottar en ytelse, med 45 prosent, mens Namsskogan har størst andel innbyggere med en ytelse: Der mottar 60 prosent stønad fra Nav.

Både alderssammensetning i kommunen og tilbudet av ulike typer arbeidsplasser påvirker andelen som mottar en ytelse i befolkningen. Prosentvis økte utbetalingene mest i Frosta med 8 prosent, mens utbetalingene sank med 1 prosent i Tydal.  

Mest går til alderspensjon

Utbetalingene til alderspensjon utgjør halvparten av alle utbetalingene, og det er forventet at andelen vil øke, blant annet som følge av fortsatt vekst i antall eldre. Men veksten i alderspensjon drives også av bl.a. generell befolkningsvekst og av at flere har høyere pensjonsopptjening, spesielt kvinner. Men, utgiftene vil bremses noe av effekten av levealdersjustering og at løpende alderspensjoner reguleres svakere enn lønnsveksten.  

Rundt 40 prosent av ytelsene handler om arbeidsliv og sykdom. Økningen i sykepengeutbetalinger henger sammen med både lønnsvekst og sysselsettingsvekst. Når det gjelder utbetalingene til uføretrygd er både befolkningsvekst og regelendringer på AAP-området med på å forklare økningen.
Innstramming av varighetsgrensene på AAP har gitt økt overgang til uføretrygd og forventes også å gjøre dette fremover. 

Vi vet at ledighet har konsekvenser for både helse og økonomi, og at sannsynligheten for utenforskap øker jo lenger tid en ikke kan gå på jobb. Det er derfor viktigere enn noen gang at vi nå i felleskap synliggjør muligheter og finner løsninger, slik at så mange som mulig kan stå på egne bein, sier Wigum.

Foto: NAV Trøndelag

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...