Å leve med kreft

KREFTDAGEN: Per Fugelli og hans åpenhet om kreftdiagnosene og døden har betydd mye for Kreftforeningens arbeid. Her møttes Kreftforeningen generalsekretær Anne Lise Ryel og Fugelli på Litteraturhuset i Oslo, i forbindelse med et møte om døden i 2013. Foto: Thomas Barstad Eckhoff.

Stadig flere overlever og lever lenger med kreft. - I dag benytter vi Verdens kreftdag for å hylle alle fremskrittene, skriver generalsekretær Anne Lise Ryel og distriktssjef Eva Faanes i Kreftforeningen i denne kronikken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I løpet av dette året vil over 14 millioner mennesker i verden få en kreftdiagnose. Over 8 millioner vil dø som følge av sykdommen.

Sannheten er allikevel at flere og flere blir friske eller lever lenger med kreftsykdommen – takket være forskningsgjennombrudd og bedre behandling. For noen er en forlengelse av livet snakk om måneder. For andre kan sykdommen bremses eller pauses med år.

I dag er over 260.000 nordmenn kreftoverlevere. Det vil si at de lever med eller har blitt friske fra kreft. I Midt-Norge lever det over 700.000 som har eller har hatt en kreftdiagnose. 4. februar markeres Verdens kreftdag og vi ønsker å rette oppmerksomheten mot at pasienter som lever lenge også skal leve godt.

For samfunnsdebattant og sosialmedisiner Per Fugelli ble det å leve godt en misjon. Effektiv behandling gjorde at han kunne leve åtte år med kreft. Mediene skrev at Fugelli døde i åtte år, men selv beskrev han det som å leve mens han døde. Døden skulle ikke være hovedingrediens i livet.

Dette ble sterkt dokumentert da filmskaper Erik Poppe fulgte Fugelli og kona Charlotte det siste halvannet året før han gikk bort september i fjor. I forbindelse med Verdens kreftdag samarbeider vi med kinoene og vil være til stede på visninger av «Per Fugelli – siste resept» flere steder i landet.

Vi ønsker å peke på at å leve lenger med kreft også skaper nye utfordringer, både for befolkningen og enkeltmennesket. Å ikke bli frisk gjør livet både sårt og dyrebart. De små tingene betyr mer, samtidig som mange vil leve stort. Vi vet alle at vi skal dø, men å kjenne at livet ebber ut – sakte, slik som Fugelli gjorde, kan føre til at livslysten i perioder dør. I de stundene trengte Fugelli familien som mest.
For bak enhver kreftsyk står pårørende. Ofte iført rustning. Men på innsiden sjonglerer de fortvilelse, håp og frykt. Frykt for å gå glipp av minner, frykt for å miste motet og frykt for å miste mennesket som gir mening til livet.

Økt kreftoverlevelse krever også mer av samfunnet, myndighetene og sykehusene. I 2030 er det ventet at 40 prosent flere nordmenn vil få kreft. Da må vi ha kapasitet til å fange opp, ta imot, ivareta og følge opp alle – både pasienter og pårørende. Å leve godt med kreft krever at behandlingen er effektiv, treffsikker og gir færrest mulige bivirkninger og senskader.
I dag benytter vi Verdens kreftdag til å hylle alle fremskrittene. I fjor tildelte Kreftforeningen 230 millioner kroner til forskning. Det gir håp for pasienter og pårørende verden over. Å være uhelbredelig syk eller å stå en kreftsyk nær, er en universell følelse. Redsel og sorg kjenner ingen landegrenser. Det gjør heller ikke forskningsgjennombrudd og håp. Fremskrittene har alle glede av, heldigvis.

Av generalsekretær Anne Lise Ryel og distriktssjef Eva Faanes i Kreftforeningen.

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

- Smak på ordet

- Smak på ordet "verdensarv"

- Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer, skriver Bjørn Salvesen (Røros SV) i dette leserinnlegget.

- Billig barnevern kan koste dyrt

- Billig barnevern kan koste dyrt

- Kommersiell barnevernsdrift er svært lønnsomt, viser de private selskapenes overskudd. Men hva skjer med barna når barnevernet styres etter priskonkurranse, forretningshemmeligheter og maks profitt?

Gauldalsløypa

Gauldalsløypa

Mattis Danielsen kommenterer innlegget til Tore Børresen.

Massiv vindkraftutbygging i Reinsfjellheimen

Massiv vindkraftutbygging i Reinsfjellheimen

- Nasjonal plan for vindkraftutbygging som kom mandag 1. april er trist lesning. For artene, naturen, kulturminnene, samenes utøvelse av sin næring, turgåere som alle vil bli påført irreversible skader. Tapet er stort. Generasjonene etter oss vil stille oss til ansvar, skriver Astrid Grendstad i det...

Strenging av Gauldalsløypa

Strenging av Gauldalsløypa

Leserbrev fra Tore Børresen (Holtålen AP)

MDG etterlyser eierne

MDG etterlyser eierne

Tommy Reinås fra De Grønne mener det er på overtid at kommunene som eier TrønderEnergi svarer for seg. - De har også et ansvar for at prosjektene deres er forsvarlige ovenfor mennesker og natur, mener Reinås.

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

Ber turfolk samle jervskit

Ber turfolk samle jervskit

Tradisjonen tro oppfordrer Rovdata folk på tur til å samle inn jerveskit i påska. Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området ditt.

Har du tips til saken? Send tips! 72 41 44 00

OPPDATERT: Snøscooterfører skadet i Midtre-Gauldal

Nødetatene på plass.

Pass opp for tyver i påskeferien

Pass opp for tyver i påskeferien

Ferietid er høytid for innbruddstyver. Hvert eneste år øker antall innbrudd i ferietiden, og påska er intet unntak. Det viktigste du kan gjøre er å sikre hjemmet ditt før du reiser, ellers gir du tyvene lett spill.

Dropper kildesortering i påska

Dropper kildesortering i påska

Annenhver nordmann reiser bort i påskeferien. Grønt Punkt Norge er bekymret for at det kan føre til en nedgang i kildesortering, fordi mange glemmer å ta med seg de gode sorteringsvanene på ferie.

To skader i påskefjellet

To skader i påskefjellet

Sør-Trøndelag Røde Kors melder om to skader i påskefjellet onsdag, begge ute i terreng, ingen i alpinanlegg. Hjelpekorpsene i Meldal og Melhus rykket ut på hvert sitt oppdrag.

Sikrer internett til distriktene

Sikrer internett til distriktene

I forbindelse med bygging av nye kraftledninger forsterker Statnett også fibernettet. Det kommer distriktskommuner i hele Norge til gode.

Siste nytt med #LeserbrevVis flere

- Smak på ordet

- Smak på ordet "verdensarv"

- Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer, skriver Bjørn Salvesen (Røros SV) i dette leserinnlegget.

- Billig barnevern kan koste dyrt

- Billig barnevern kan koste dyrt

- Kommersiell barnevernsdrift er svært lønnsomt, viser de private selskapenes overskudd. Men hva skjer med barna når barnevernet styres etter priskonkurranse, forretningshemmeligheter og maks profitt?

Vil skjerme pleie, omsorg og oppvekst

Vil skjerme pleie, omsorg og oppvekst

Pensjonistpartiet i Holtålen vil anstrenge seg for skjerme pleie-, omsorg- og oppvekst-sektorene mot nedskjæringer. Partiet ønsker også at kommunen skal delta i Helsedirektorates forsøksordning med full statlig finansiering av eldreomsorgen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...