De farligste boligbrannene oppstår om natten, og de fleste som omkommer kveles i røyk og gass, sier forebyggingsekspert i Tryg Forsikring, Øyvind Setnes. Foto: Colourbox Tryg Forsikring
Desember ble spesielt dyster med åtte omkomne. Det viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
39 mennesker omkom i brann i Norge i 2018 og julemåneden desember ble spesielt dyster med åtte omkomne, viser ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Men til tross for en økning i forhold til året før er det likevel en klar synkende trend i antall dødsbranner her i landet.
— Hvis vi sammenligner med årene etter 2010 ser vi en klar tendens til færre alvorlige branner og ikke minst antall omkomne i brann. Årsaken tror vi skyldes en økt bevissthet rundt brannsikkerhet hos folk flest. Flere installerer røykvarslere og har slukningsutstyr i hjemmet, sier Øyvind Setnes, forebyggingsekspert i Tryg Forsikring.
Røyking er største årsak
I snitt har det omkommet 61 personer hvert år i branner siden 1979, viser statistikken. Året med færrest omkomne i brann er 2017 med 26 personer, mens tallet på omkomne året før var 41.
— For 2018 ser vi at røyking er den største årsaken til at folk dør i brann og at menn er kraftig overrepresentert i antall omkomne. De fleste boligbranner med tragisk utfall skjer om natten mens folk sover, og spesielt er nettene i helgene utsatt, sier han.
Tre av fire av de som har omkommet i brann de siste årene har enten vært eldre og pleietrengende, hatt nedsatt funksjonsevne eller rusmisbrukere. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt høy er risikoen for eldre som bor alene.
— De farligste boligbrannene oppstår om natten, og de fleste som omkommer kveles i røyk og gass. Om natten har du liten mulighet til å oppdage brann i tide såfremt ikke en røykvarsler vekker deg. Røykvarslere redder hvert år livet til et titalls mennesker og er en billig livsforsikring, sier Setnes.
En halv million uten fungerende røykvarslere
Tallet på omkomne i branner har sunket gradvis de siste årene. Hvert år rykker brannvesenet ut til over 3.000 branntilløp i private hjem. De aller fleste av disse dreier seg om branntilløp ved komfyren.
Det brenner oftest på ettermiddagen når folk kommer hjem og lager mat. Flest bygningsbranner er det i januar og desember mens vinteren er på sitt kaldeste. Det anslås at en halv million mennesker bor i boliger uten fungerende røykvarslere.
Slik sikrer du deg mot brann:
- Alle boliger skal nå ha minst én røykvarsler i hver etasje, ifølge forskriftene. Du bør koble røykvarslere sammen slik at de slår ut samtidig ved brann. Det vil øke sjansene dine betraktelig hvis det for eksempel begynner å brenne et sted i huset der du ikke befinner deg.
- Sørg for å ha tilstrekkelig antall røykvarslere, helst én i hvert rom.
- Test røykvarslerne jevnlig med testknappen, helst hver måned.
- Bytt batteri en gang i året, 1. desember, og rengjør røykvarslerne årlig.
- Røykvarslerne varer ikke evig, bytt de ut hvert 10. år.
- Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
- I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
- Ha én eller helst flere optiske røykvarslere med trådløs sammenkobling. Disse bør være godkjent med CE-merke og henvisning til standarden «NS-EN 14604».
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
