Natt til søndag stilles klokken

Vi stiller klokken en time natt til søndag. Husker du hvilken vei ?

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2018 kl 22:09

Hvorfor stilles klokken ?

Sommertid ble først foreslått av Benjamin Franklin i et essay så tidlig som i 1784, men ble ikke tatt i bruk før første verdenskrig; Tyskland var først ute i 1916, og deretter fulgte Storbritannia. Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene, med lys en time ekstra om kvelden, og minske energibruken. Energisparing har nok hatt mindre betydning i de industrialiserte landene i senere tid.

Sommertid brukes i de tempererte soner av verden, i tropene varierer dagen så lite at det er lite praktisk der. På den nordlige halvkule brukes sommertid i månedene mars/april til oktober/november. Den sørlige halvkule har sommertid fra oktober til februar/mars.

I Europa var det lenge bare Island som ikke benyttet sommertidsordning. I 2011 besluttet imidlertid Russland seg for å gå bort fra ordningen. En dominoeffekt førte til at også nabolandene Hviterussland fjernet sommertiden samme året. I 2012 ble det dessuten fremmet forslag i Tyrkia om å oppheve sommertiden.

Fra 2007 ble sommertiden i store deler av USA og Canada, kalt Daylight saving time (DST) på engelsk, utvidet med flere uker, fra andre søndagen i mars til første søndag i november. Dette gir dem nesten åtte måneder med sommertid i året.

Island har i dag sommertid hele året. Fordelen med det for et land som ligger langt mot nord er at flere får gleden av litt mer dagslys på ettermiddagen, da folk flest har bruk for dagslyset for eventuelle uteaktiviteter. De fleste er ikke avhengig av dagslys i jobben på morgenen lenger.

Sommertid i Norge
I gjeldende forskrift om sommertid fastsettes den som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober.

I Norge har man hatt sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Dessuten hadde man sommertid også om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942. Siden har Norge hatt sommertid hvert år siden 1980. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.

Ved sommertidens start, blir klokken skrudd én time frem kl. 02:00, og ved sommertidens slutt blir tiden skrudd én time tilbake kl. 03:00. Sommertid i Norge vil si UTC+2, mens normaltid/vintertid vil si UTC+1. For å slippe forvirring for dem som reiser mellom tidssoner, skjer overgangen samtidig i alle deltagende land i Europa.

Huskeregler for riktig retning

En huskeregel for hvilken vei man stiller klokken, er å stille viserne mot sommeren, altså fremover (mot sommeren) om våren, og bakover (mot sommeren) om høsten. En annen regel er å gjøre som med utemøblene: Sett dem frem om våren, sett dem tilbake om høsten. I USA har man et uttrykk som sier Spring Forward, Fall Back. Ordspillet henspiller på vår (spring) fram høst (fall) tilbake.

Nøkkelord

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

Dagens sommergjest er Knut Erling Flataker

Dagens sommergjest er Knut Erling Flataker

Han er Hommelviking, Malviking og han er Trønder. Dagens sommergjest er daglig leder i Trondheimsregionens Friluftsråd, Knut Erling Flataker.

Bare kaptein Mike snakket

Bare kaptein Mike snakket

Bare kaptein Mike Jensen uttalte seg om trenerbyttet da Rini Coolen søndag ledet sin første Rosenborg-trening.

Nettet er tilbake i Stuggudal

Nettet er tilbake i Stuggudal

Like før klokka 22.30 lørdag kveld, fikk Telia på plass nettet i Stugudal. Internett hadde da vært nede i store deler av Selbu og Tydal det meste av dagen.

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Feil på senderen på Riasten

Tordenværet påvirker sendingene

Tordenværet påvirker sendingene

Senderen på Henvola er fremdeles nede.

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

Hele 16 mannskaper fra Stjørdal er i Sverige for å sloss mot brannen. - Det er viktig at vi skaffer oss denne erfaringen, sier varabrannsjef Ole Johan Kiplesund.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...