Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar

Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar

Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar. Forskerne mener at det er behov for en mer helhetlig forvaltning av dagens villreinområder. FOTO: Olav Strand

Menneskelige inngrep i villreinområder setter de lokale villreinbestandene på prøve.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.03.2017 kl 21:31

Nye populasjonsmodeller fra NINA legger grunnlaget for en bedre forståelse av hvordan oppstykkingen av leveområdene faktisk påvirker villreinbestandene.

I et nytt temahefte fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppsummerer og diskuterer forskerne i NINA modellene og ny kunnskap som er hentet inn på fagfeltet de siste årene.

Gir bedre bestandsoversikt

NINA har utviklet populasjonsmodeller som ved hjelp av data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt kan beregne fødselsrater og dødelighet hos villrein på en langt mer robust måte. Begge er faktorer som er viktige for bestandsvekst. Modellene muliggjør dermed å se hvordan oppstykking og innskrenking av leveområdene, altså områdenes kvalitet, faktisk påvirker villreinbestandene, deres bæreevne og dynamikk.

– De nye populasjonsmodellene har en betydelig framtidig nytteverdi for å forstå endringer i villreinbestandenes bestandsdynamikk, inkludert potensielle effekter av klimaendringer og ytterligere oppstykking av leveområder, sier Erlend B. Nilsen, seniorforsker i NINA.

Finner områdenes bæreevne

I et annet sett med populasjonsmodeller undersøkte forskerne hvordan tidligere utviklede modeller for habitategnethet kan benyttes til å si noe om områdenes bæreevne. I hvert enkelt villreinområde påvirker infrastruktur og forstyrrelser arealenes egnethet for villrein.

– Når vi kombinerer data om villreinens bruk av ulike deler av leveområdet med informasjon om villreinbestandene, kan vi undersøke i hvilken grad oppstykking av leveområder har hatt påvisbare effekter på bestandenes bæreevne, forklarer Nilsen.

Villrein taper beitearealer

Det er gjennom GPS-merking og forskning de siste årene samlet inn omfattende kunnskap om hvor villreinen ferdes og hvordan den påvirkes av inngrep og ferdsel. Man har blant annet sett at reinen i ulike villreinområder mister beitearealer, får dårligere leveområder på grunn av stadige forstyrrelser, og møter barrierer som hindrer deres naturlige vandringer mellom viktige områder.

– Det er dokumentert hvordan ulike inngrep påvirker reinsdyras arealbruk og vandringsmuligheter. Vi ser at bestandene blir mer sårbare, og for eksempel dårlige ulykker som vil ulykker som medfører plutselig og uventet dødelighet ha større betydning i små bestander, sier Olav Strand, seniorforsker i NINA.

Advarer mot oppstykking

NINA advarer derfor mot at dagens villreinområder i Norge deles opp ytterligere. Dette gjelder konkret i områdene Setesdal Vesthei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane og Snøhetta. Her står de lokale stammene i fare for, eller er i ferd med, å bli delt inn i nye delbestander. Norge har et særlig ansvar for bevaring av den ville europeiske villreinen.

Må se villreinområdene sammen

Forskerne mener at det er behov for en mer helhetlig forvaltning av dagens villreinområder.

– Vi anbefaler at man i tillegg til å styrke dagens registrering og overvåking av villrein for å få bedre kontroll, ser på muligheter i forvaltningen for å ha klare målsettinger om bevaring av villreinens leveområder. Vi anbefaler at forvaltningen oppretter såkalte fokusområder for arealforvaltningen. Målsetningen for forvaltningen av disse områdene bør defineres presist og følges opp gjennom overvåking innenfor rammene av adaptiv forvaltning, avslutter Strand.

Siste nytt i Nyheter

Fant to mort i Gjettjønna
  • Nyheter

Så langt er det funnet kun to døde mort i Gjettjønna på Røros etter rotenonbehandlingen. Til sammen er det plukket opp nærmere 900 kilo død fisk fra tjønna.

Ni av ti leser på nett
  • Nyheter

Andelen nordmenn som leser aviser og magasiner på nett har økt med 14 prosentpoeng på seks år, ifølge ferske SSB-tall. Samtidig blir vi stadig mer utålmodige og kresne innholdskonsumenter.

- Politikerne må våge mer!
  • Nyheter

- Politikerne må våge mer. Vi har tid til å vente dersom resultatet blir bedre, mener klubben i Utdanningsforbundet ved Selbu ungdomsskole.

 
Advarer mot e-post-svindel
  • Nyheter

Røros lensmannskontor har torsdag fått meldinger fra personer som har fått en e-post om at en navngitt rørosing har strandet på Kypros og trenger økonomisk hjelp til å komme seg hjem. – Dette er svindel, sier politiet.

All fisk død i løpet av dagen
  • Nyheter

Her blir all fisk i Gjettjønna på Røros avlivet ved hjelp av giftstoffet rotenon. – All fisk i tjønna blir avlivet i løpet dagen, sier prosjektleder i Veterinærinstituttet, Helge Bardal.

Sparebank 1 SMN forlenger samarbeidsavtalen med Amund Kokkvoll
  • Nyheter

Gjør at han kan satse for fullt på hundekjøring framover.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse