ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar

Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar. Forskerne mener at det er behov for en mer helhetlig forvaltning av dagens villreinområder. Foto: Olav Strand

Menneskelige inngrep i villreinområder setter de lokale villreinbestandene på prøve.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 20.03.2017 kl 21:31

ANNONSE
Annonse

Nye populasjonsmodeller fra NINA legger grunnlaget for en bedre forståelse av hvordan oppstykkingen av leveområdene faktisk påvirker villreinbestandene.

I et nytt temahefte fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppsummerer og diskuterer forskerne i NINA modellene og ny kunnskap som er hentet inn på fagfeltet de siste årene.

Gir bedre bestandsoversikt

NINA har utviklet populasjonsmodeller som ved hjelp av data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt kan beregne fødselsrater og dødelighet hos villrein på en langt mer robust måte. Begge er faktorer som er viktige for bestandsvekst. Modellene muliggjør dermed å se hvordan oppstykking og innskrenking av leveområdene, altså områdenes kvalitet, faktisk påvirker villreinbestandene, deres bæreevne og dynamikk.

– De nye populasjonsmodellene har en betydelig framtidig nytteverdi for å forstå endringer i villreinbestandenes bestandsdynamikk, inkludert potensielle effekter av klimaendringer og ytterligere oppstykking av leveområder, sier Erlend B. Nilsen, seniorforsker i NINA.

Finner områdenes bæreevne

I et annet sett med populasjonsmodeller undersøkte forskerne hvordan tidligere utviklede modeller for habitategnethet kan benyttes til å si noe om områdenes bæreevne. I hvert enkelt villreinområde påvirker infrastruktur og forstyrrelser arealenes egnethet for villrein.

– Når vi kombinerer data om villreinens bruk av ulike deler av leveområdet med informasjon om villreinbestandene, kan vi undersøke i hvilken grad oppstykking av leveområder har hatt påvisbare effekter på bestandenes bæreevne, forklarer Nilsen.

Villrein taper beitearealer

Det er gjennom GPS-merking og forskning de siste årene samlet inn omfattende kunnskap om hvor villreinen ferdes og hvordan den påvirkes av inngrep og ferdsel. Man har blant annet sett at reinen i ulike villreinområder mister beitearealer, får dårligere leveområder på grunn av stadige forstyrrelser, og møter barrierer som hindrer deres naturlige vandringer mellom viktige områder.

– Det er dokumentert hvordan ulike inngrep påvirker reinsdyras arealbruk og vandringsmuligheter. Vi ser at bestandene blir mer sårbare, og for eksempel dårlige ulykker som vil ulykker som medfører plutselig og uventet dødelighet ha større betydning i små bestander, sier Olav Strand, seniorforsker i NINA.

Advarer mot oppstykking

NINA advarer derfor mot at dagens villreinområder i Norge deles opp ytterligere. Dette gjelder konkret i områdene Setesdal Vesthei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane og Snøhetta. Her står de lokale stammene i fare for, eller er i ferd med, å bli delt inn i nye delbestander. Norge har et særlig ansvar for bevaring av den ville europeiske villreinen.

Må se villreinområdene sammen

Forskerne mener at det er behov for en mer helhetlig forvaltning av dagens villreinområder.

– Vi anbefaler at man i tillegg til å styrke dagens registrering og overvåking av villrein for å få bedre kontroll, ser på muligheter i forvaltningen for å ha klare målsettinger om bevaring av villreinens leveområder. Vi anbefaler at forvaltningen oppretter såkalte fokusområder for arealforvaltningen. Målsetningen for forvaltningen av disse områdene bør defineres presist og følges opp gjennom overvåking innenfor rammene av adaptiv forvaltning, avslutter Strand.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kun detaljer mangler før lokalmatutdanning på Røros er på plass

Kun detaljer mangler før lokalmatutdanning på Røros er på plass

NOKUT vil etter all sannsynlighet godkjenne fagplanen for fagskoletilbudet «Verdiskaping i lokalmat» når noen merknader påpekt i tilbakemeldingen blir rettet opp.

Halv meter lavere vannstand enn normalt i Aursunden

Halv meter lavere vannstand enn normalt i Aursunden

Den tørre sommeren har ført til at vannstanden i Aursunden er lavere enn normalt.

Derfor kildesorterer ikke trøndere avfallet sitt

Derfor kildesorterer ikke trøndere avfallet sitt

- Orker ikke. Mangler et godt system for kildesortering. Resten av familien følger ikke opp. Dette er blant favorittunskyldningene trønderne bruker når de ikke kildesorterer avfallet sitt.

Skadefelling av ulv i Nord-Østerdal

Skadefelling av ulv i Nord-Østerdal

Klima- og miljødepartementet gir 500.000 kroner ekstra til å dekke utgiftene til skadefelling av ulv i Nord-Østerdal. Pengene tildeles gjennom Fylkesmannen i Hedmark.

Sett syk eller død fisk?

Sett syk eller død fisk?

Vassføringa i elvene i Trøndelag skrumper, og langtidsvarselet er uten nedbør. Mange elver har ekstremt lav vannføring. Når forholdene er som nå, kan det av flere årsaker bli problemer for laks og sjøørret.

Første F-35 i lufta over Røros

Første F-35 i lufta over Røros

Se den unike videoen av det første F-35 jagerflyet som passerte lavt over Røros Lufthavn i dag.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE