ANNONSE
Annonse

Ekstrem innavl hos skandinaviske ulver

Illustrasjonsfoto: Ulv i Åmot Foto: Viltkamera, NINA

Ny forskning har avdekket liten genetisk variasjon og ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia. Det kan på sikt true bestanden, fordi dårlige gener videreføres og kan føre til redusert reproduksjonsevne og lavere overlevelse.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

Det er svenske og norske forskningsmiljøer, samt en amerikaner og en brite, som står bak studien, som har undersøkt genene til nærmere 100 ulver i Skandinavia. Forskerne har gjennomført en detaljert undersøkelse av hele genmaterialet til skandinaviske ulver, ut fra såkalt helgenomsekvensering.

Resultatet er publisert i den anerkjente tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

Fant lav genetisk variasjon

Som forventet fant man en ekstrem grad av innavl hos ulvene i Skandinavia. Bestanden er i gjennomsnitt på nivå med søskenslektskap i en større bestand. Det mest slående var likevel den ekstreme mangelen på genetisk variasjon man fant hos en del individer.

– Vi fant enkeltindivider med lange gensekvenser, i flere tilfeller hele kromosomer, som er helt uten variasjon. Når det i tillegg er en god del dårlige genvarianter, vil mange dårlige egenskaper, som redusert reproduksjonsevne, eller defekter i tannstilling og skjelett, bli synlig blant skandinaviske ulver, sier Øystein Flagstad, genetiker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og en av forskerne bak studien.

Kjent opprinnelse

Den ekstreme innavlen skyldes at hele den skandinaviske ulvebestanden kan tilbakeføres til kun fem ubeslektede individer. Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene. Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og stammer totalt sett fra fem ubeslektede ulver som har vandret inn fra øst.

– Første ulvekull ble registrert i Nyskoga-reviret i 1983 med søskenparringer i samme revir etter at det opprinnelige paret døde. Andre familiegruppe etablerte seg i 1991, etter at en ny finskrussisk immigrant ankom, og fram til 2007 kunne hele bestanden tilbakeføres til disse tre ulvene. To nye immigranter fikk deretter valpekull første gang i 2008, forteller Flagstad.

Fant innavl hos Tivedenparet

Nye gener utenfra har en positiv effekt i en innavlet bestand. Denne studien viser imidlertid at også noen av immigrantene østfra var preget av innavl.

– Vi ser at enkelte av immigrantene hadde spor etter innavl. Dette gjelder ikke stammoren og de fire stamfedrene til den skandinaviske ulvebestanden. Det såkalte Tivedenparet derimot, som ble flyttet sørover av svenske myndigheter etter paretablering på grensen mellom Sverige og Finland, hadde spor etter innavl og viste seg dessuten å være bror og søster, forklarer Flagstad.

Disse to ulvene har så langt ikke bidratt med reproduserende avkom, men tispa er fortsatt i live, nå med en skandinavisk partner.

Trenger nye gener

Forskningsfunnene støtter opp om resultater fra tidligere forskning, som viser at flere immigranter utenfra trengs for langsiktig levedyktighet for skandinaviske ulver.

For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det en reproduserende immigrant per generasjon, altså omtrent hvert femte år. Ettersom det bare er fem ubeslektede ulver som har gitt reproduserende avkom i løpet av 35 år, er man snart ti år på etterskudd.

– Dersom eventuelle avkom fra Tivedentispa og de fire gjenlevende til den avdøde Tunturi-immigranten reproduserer, er vi nesten i rute. Tilgangen på immigranter er i utgangspunktet stor nok, da vi har registrert cirka 25 immigranter i Skandinavia siden årtusenskiftet, de aller fleste i nord. Lang og farefull ferd sørover fører imidlertid til at kun en liten andel av disse har kommet seg til den reproduserende delen av bestanden. Tre av de som kom seg igjennom, ble skutt, enten legalt eller illegalt, før de rakk å reprodusere, sier Flagstad.

Tenker langsiktig

Mange stusser nok over at forskerne er så opptatt av dette med redusert reproduksjonsevne, all den tid bestanden har vokst i den senere tid. Her er det viktig å skille mellom kortsiktige og langsiktige effekter.

– Innavlen i den skandinaviske ulvebestanden har ført til såkalt innavlsdepresjon i form av redusert reproduksjonsevne, enkelte skjelett- og tannstillingsdefekter, samt sterilitet hos noen hanner. For langsiktig overlevelse er derfor bestanden helt avhengig av jevnlig input fra immigranter, i snitt én per generasjon, for å motvirke en oppsamling av slike dårlige egenskaper, avslutter Flagstad.

Forskningsstudien bereder grunnen for en langt bedre forståelse av mekanismene bak innavlsdepresjon. Dataene vil kunne brukes i videre studier av genetikken knyttet til ulike egenskaper, som for eksempel reproduksjonsevne, adferd og pelsfargevarianter.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

25 kvinner fra fem land samlet på Røros for lederutvikling

25 kvinner fra fem land samlet til lederutvikling på Røros:

Skal gi kvinnene mer tro på seg selv

I uka som kommer er 25 unge kvinner fra Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland samlet på Røros for Soroptimist Nordic Leadership Academy.

Ulvejakt i Røros og Holtålen

Oppdatert:

Ulvejakt i Røros og Holtålen

Døde lam funnet i Molingdalen.

For kostbart i Tydal

For kostbart i Tydal

Forslaget til sentrumsutvikling i Ås i Tydal ble mer omfattende enn kommunestyret hadde tenkt seg. - For kostbart, sa 16 av de 17 representantene og sendte saken tilbake til administrasjonen.

- Det kan bli tidenes sesong i fjellet

- Det kan bli tidenes sesong i fjellet

Informasjons- og markedssjef Jonny Remmereit i Trondhjems Turistforening er fredagens sommergjest i Nea Radio.

Sauer tatt av rovvilt i Molingdalen

Sauer tatt av rovvilt i Molingdalen

Søknad om fellingstillatelse avvist.

Ordføreren svarte på spørsmål om anbud

Ordføreren svarte på spørsmål om anbud

Anne Grethe Beck Andersen stilte spørsmål på vegne av Arbeiderpartiet og Røroslista om anbudsutlysningen til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter under torsdagens kommunestyremøte.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.