Ryperapport

Rype Foto: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Flere av landets fjellstyrer har gått sammen om en rapport som gir en pekepinn på hvordan årets rypejakt kan bli.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2017 kl 14:30

Rypehøsten 2016 viste generelt en svak positiv utvikling i forhold til økning i rypebestandene hos fjellstyrene. Mange fjellstyrer gjennomførte jakt med en del begrensninger i håp om at den positive bestandsutviklingen skulle vedvare. Fjelloppsynet i mange statsallmenninger er mye ute og har oppsummert forholdene i rypefjellet i løpet av senvinteren og våren.

Foreløpig ser det ikke så ille ut, men det er fremdeles en del som må klaffe for at den generelle trenden til økning i bestandene fortsetter i 2017. «Vi håper på gode forhold under klekkingen, med lita tap av ryper og egg til rev, mår og rovfugl. I tillegg må vi ha gode forhold for kyllingene med hensyn til vær og mattilgang», sier Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband. Når takseringene er gjennomført i august vil vi ha et bedre grunnlag for å fastsette reguleringer som eventuelt må til for å begrense jaktuttaket for jegerne. «Vi håper likevel vi i år kan tilby jakt til flest mulig og med færrest mulig begrensninger, men dette må ikke gå på bekostning av «kapitalen»- nemlig rypene som blir igjen i fjellet for å sikre neste års kyllingproduksjon», fortsetter Lande.

Saken fortsetter lenger ned på siden

Rypejakt Foto: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

«Vi ser selvsagt med spenning fram til høstens rypejakt», sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Rypejakta er viktig. Jegerne skal høste av overskuddet i rypebestanden. Vi har stort tillit til at forvaltningen av rypa i statsallmenningene skjer etter best tilgjengelig kunnskap om bestandene og det vi vet om hva som er et høstingsverdig overskudd. Da kan vi også dra på jakt i trygg forvissning om at vi ikke desimerer bestandene mer enn det de tåler.

Lierne

I sagnomsuste Lierne var det en liten oppgang i 2016 i forhold til 2015, og bestanden 2016 var omtrent som gjennomsnittet for de siste 5 årene. Avviklingen av jakta gikk nærmest knirkefritt og uten lovbrudd. Fjellstyret er godt fornøyde med sine jegere.
Folk som har vært i fjellet og fisket nå i vår melder om at de har sett en god del stamfugl. Hvis forholdene under hekkingen blir gode, kan man forvente en liten oppgang fra i fjor. Været er som kjent uforutsigbart så det er vanskelig å si noe med sikkerhet.
I Lierne har prosjektet «jaktilierne.no» pågått i noen år, et prosjekt som har til formål å øke uttak av jaktbart smårovvilt, og på den måten også øke småviltbestandene. Prosjektet er godt mottatt blant jegere og jaktrettshavere, og foreløpige analyser tyder på at prosjektet kan ha positive effekter på småviltbestandene.

Snåsa

I nabokommunen Snåsa hadde man også en liten oppgang i bestanden både i 2015 og 2016. Jakta i fjor forløp normalt, med utsolgt kvote i regulert periode, samt normal tilstrømning av jegere utover høsten. Uttak og inntrykk fra jegerne samsvarte bra med oppgangen i takseringsresultatene.
«Det er sett bra med stamfugl på våren, så vi håper på en videre oppgang av bestanden, men det er vanskelig å si noe sikkert ennå», opplyser Fjelloppsynet. Det er sett relativt lite rovfugl til nå og av smågnagere er det som normalt .

Åfjord

I Åfjord var det oppgang i 2016, stedvis veldig bra, stedvis dårlig. Fjellstyret hadde et uttak innafor 15% av bestanden i samsvar med driftsplanen. «En snøfattig vinter med usikkerhet om snøskamo til rypa og dårlige gnagerforhold gjør at å spå høsten nå, det er jamngodt med å kaste terninger eller å skyte fra hofta», mener fjellstyreleder Gunnar Singsås. Dersom takseringene viser en bra bestand vil man legge ut ekstra jaktkort for salg i begynnelsen av september.

Ålen og Haltdalen fjellstyre

«På statsallmenningene i Ålen og Haltdalen var det god kyllingproduksjon i 2016 og dermed en oppgang i bestanden selv om det fortsatt til tider var ujevnt med fugl» sier Fjelloppsyn Terje Borgos. Gjennom vinteren har en sett bra med rype så det synes å være mere stamfugl denne våren i forhold til 2016. Dette er positivt, men det er årets kyllingproduksjon som blir avgjørende.
Det er en god del spor etter små smågnagere å se (trolig mye spissmus) men også spor som tyder på andre og viktigere smågnagere. Det har også vært få rødrevspor å se i fjellet.
Fjellstyret krysser fingre og tær og håper på at forholdene for kyllingproduksjonen blir gode.

Budal, Singsås og Soknedal fjellstyre

Budal fjellstyre, Singsås fjellstyre og Soknedal fjellstyre opplevde en oppgang i bestanden i 2016. Fjellstyret har foretatt registreringer av rype på vårparten og det ser forholdsvis bra ut med stamfugl. Det har vært mye snø i områdene og selvfølgelig for tidlig å si om det blir en god sesong.

Kvikne fjellstyre

Rypejakta på Kvikne østre statsallmenning gikk som normalt i 2016, dvs. salg av kort i tre perioder (5 dager hver) fra og med 10 til og med 24 sept. Takseringsresultatene i forkant var ganske gode, spesielt i den søndre del av allmenningen og viste en oppgang i forhold til 2015. 48% av jegerne meldte om middels godt inntrykk av bestanden i sine jaktrapporter for 2016. «Det ser bra ut med stamfugl i fjellet så langt og det har dukket opp mer og mer av smågnagere utover våren. I fjor var det lite rovfugl, men i år er det mer å se av både ugler og andre rovfugler», sier Fjelloppsyn Kristin Lund Austvik.

Nesset fjellstyre

Nesset Fjellstyre fredet rypa i 2016 pga lav bestand. Fjellstyret vil i løpet av sommeren og høsten bestemme om dei vil åpne for småviltjakt i 2017. Det ser i dag brukbart ut med stamfugl.

Lesja fjellstyre

Høsten 2016 ga en oppgang i bestandene av li og fjellrype i forhold til 2015. Bestanden av fjellrype virker til å være god og mindre utsatt for svingninger enn lirype. I vår har Fjelloppsynet sett middels med stamfugl. I løpet av vinteren er det observert en del smågnager og de første lemen har dukket opp på vårsnøen. Det kan love godt for den kommende rypehøsten, mener Fjelloppsyn Tommy Sønsterud

Vågå fjellstyre

Det var en liten oppgang i rypebestandene (både fjellrype og lirype) i 2016 samanliknet med året før. Det er lokale variasjoner i produksjonen, men ser en hele Langmorkje statsallmenning under ett, kan en si at det var et litt under middels år. Jakta gikk greit, med en dagskvote på to ryper. Kortsalget var omtrent som året før. Størst var kortsalget tidlig i jakta (dei 2-3 første ukene).For 2017 mener fjellstyret det er vanskelig å si noe enda da man ikkje har noe systematisk telling/registrering av stamfugl om våren. Observasjoner gjort i vinter lover godt. Dessutan er smågnagarbestandene på tur ”opp”, og det er færre rev nå. Da kan produksjonen bli bra dersom en del av de andre faktorene som påvirker rypa i klekking- og kyllingperioden slår positivt ut. «Vi er kvart år spente på korleis vær- og føreforholda blir før, under og rett etter klekkinga. Vi vil helst sleppe kaldvær med snø da», seier Fjelloppsynet i Vågå.

Hol fjellstyre

Hol fjellstyre fredet for jakt i 2015 og hadde også en oppgang i rypebestanden i 2016. Det ble derfor gjennomført en ordinær jakt i 2016. Dessverre har fjellstyret fått svært lite tilbakemeldinger på hvor mye jegerne felte, så det er litt vanskelig å se hvordan jakta egentlig gikk. Fjellstyret ser på ordninger for å bedre tilbakerapporteringen av fangstresultat i 2017. Fjellstyret i Hol er usikker på forholdene for rypa nå, men det er en del å se i lavereliggende områder. Det var mye smågnagere i 2015 og kollaps i 2016. I år har det vært lite å se. Det er nokså vanlig å se tårnfalk og dvergfalk i skogsbeltet, samt sporadisk med jaktfalk og kongeørn på kjente hekkeplasser. I tillegg er det observert en del ugler.

Øvre Numedal fjellstyre

Rypejakta 2016 ble en skikkelig opptur for dette fjellstyret med areal på Hardangervidda. Det var ikke all verdens tetthet, men store kull. Det var lokale variasjoner, men med de enorme områdene fjellstyret disponerer er det store variasjoner i biotopene og dermed produksjonspotensialet. «Nå melder flere fra fjellet at de svært sjelden har sett så mye ryper som i vår», sier Hans Jørgen Jahren, det lokale Fjelloppsynet. Med erfaringen etter mange år i forvaltningen, tilsier at det er våren som er avgjørende. Tida framover nå betyr enormt mye for årets produksjon.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Nettet er tilbake i Stuggudal

Nettet er tilbake i Stuggudal

Like før klokka 22.30 lørdag kveld, fikk Telia på plass nettet i Stugudal. Internett hadde da vært nede i store deler av Selbu og Tydal det meste av dagen.

Røykutvikling i Brekken

Røykutvikling i Brekken

Brenning av gress var årsak til røykutviklingen i Brekken.

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Feil på senderen på Riasten

Tordenværet påvirker sendingene

Tordenværet påvirker sendingene

Senderen på Henvola er fremdeles nede.

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

Hele 16 mannskaper fra Stjørdal er i Sverige for å sloss mot brannen. - Det er viktig at vi skaffer oss denne erfaringen, sier varabrannsjef Ole Johan Kiplesund.

Så mye sparer du på å kjøre elbil

Så mye sparer du på å kjøre elbil

En husholdning med to fossilbiler kan spare minst 20.000 kroner i året på drivstoff ved å bytte til elbiler. De som kjører langt, sparer enda mer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon