Video:

Ny teknologi reduserer energibruken i kraftfôrproduksjon med 25 prosent

Ny teknologi reduserer energibruken i kraftfôrproduksjon med 25 prosent

Morten Rønningen: EFFEKTIVT: Nesten ingen energi går til spille i kraftfôrproduksjonen på Kambo, forteller vedlikeholdsleder Morten Rønningen i Felleskjøpet. FOTO: Hallfrid Simonsen, Newswire

Skal bidra til å få ned klimautslippene fra landbruket.

Se bildet større

Felleskjøpets kraftfôrfabrikk: I 2016 åpnet Nord-Europas mest moderne kraftfôrfabrikk på Kambo utenfor Moss. FOTO: Hallfrid Simonsen, Newswire

I 2016 åpnet Nord-Europas mest moderne kraftfôrfabrikk på Kambo utenfor Moss. Energiforbruket i produksjonen er redusert med cirka 25 prosent i forhold til det gamle anlegget, noe som gir en god klimagevinst.

– Mange små maskiner er erstattet av få og store maskiner som er svært effektive. Nesten ingen energi går til spille. Alt strømmen går til å produsere fôr. Det er litt ”Tesla” over dette her, sier vedlikeholdsleder Morten Rønningen i Felleskjøpet.

Ned til hver minste detalj er det tenkt energisparing. Anleggets ”hjerne” består av et avansert styringssystem.

– Fra kontrollrommet overvåker vi alle maskinene og kan passe på at ingen av dem går på tomgang og sløser med strømmen. Det moderne kontrollsystemet står for rundt ti prosent av reduksjonen i energibruken, sier Rønningen.

Fabrikken er bygget i høyden for å kunne utnytte tyngdekraften og dermed spare ytterligere energi i produksjonen.

– Råvarene heises opp til toppen av bygningen og transporteres deretter nedover av gravitasjonen mens de foredles på veien, sier Rønningen.

Gamle lysrør er byttet ut med strømsparende LED-pærer med automatisk styring.

Bedre fôr enn før

En annen klimagevinst er at moderne maskiner gir kraftfôr av høyere kvalitet enn før. Dermed trenger grisen mindre fôr for å vokse like mye.

– Å produsere fôr gir klimagassutslipp. Jo lavere mengde fôr dyrene kan klare seg med, desto mindre blir utslippene, sier Laila Aass, forsker i avl og genetikk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Forsøk de siste årene viser en besparelse på opptil tre prosent fôr på nye og bedre blandinger, tilsvarende om lag 3000 tonn kraftfôr i året.

Kambo-fabrikken står for en seksdel av Felleskjøpets totale kraftfôrproduksjon. Produksjonskapasiteten er doblet i forhold til tidligere og utgjør nå 300 000 tonn fôr årlig. Rundt 30 fulle tankbiler ruller hver dag ut fra Kambo med fôr til gårder på Østlandet.

100 klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på 100 klimaløsninger for landbruket. Mer effektiv kraftfôrproduksjon er én av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Oppturen fortsetter

Ny ildsjelsamling i Tydal samlet politikere, frivillige, privat næringsliv, administrasjon og grunneierlaget for å jobbe videre med prosjektet Opptur i Tydal kommune.

Nå starter utbyggingen av Rørosmeieriet
  • Nyheter

Men først skal mye rives.

Hvem har ripet opp bilen til Anne-Mari?
  • Nyheter

Påført skader for flere tusen kroner.

 
TV-aksjonen til Unicef

«Hvert barn er en mulighet» er navnet på årets TV-aksjon som skal gi barn i krigsrammede områder mulighet til skolegang.

Passasjertallene ved Røros lufthavn går rett til værs
  • Nyheter

I juli reiste 1556 passasjerer over Røros lufthavn, en økning på hele 40,3 prosent målt mot samme periode i 2016.

Sigrid har sagt opp
  • Nyheter

Sigrid Jansen har sagt opp sin stilling som daglig leder i Rørosregionen Næringshage.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse