Den internasjonale barnekreftdagen

Den internasjonale barnekreftdagen

Den internasjonale barnekreftdagen markeres 15. februar FOTO: Barnekreftforeningen

-Norge må satse mer på forskning på barnekreft, sier overlege og forsker Rikshospitalet, Monica Munthe-Kaas.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.02.2017 kl 09:49

– Hvert krefttilfelle hos barn er forskjellig, og kreftbehandling må derfor tilpasses hvert enkelt barn. Det krever tid. Og den tiden må vi ta oss råd til, sier Munthe-Kaas.

Annenhver dag får en ny familie i Norge den verst tenkelige beskjeden. -Norge må satse mer på forskning på barnekreft! Hvert krefttilfelle hos barn er forskjellig, og kreftbehandling må derfor tilpasses hvert enkelt barn. Det krever tid. Og den tiden må vi ta oss råd til, konstaterer overlege og forsker Rikshospitalet, Monica Munthe-Kaas.

Monica Munthe- Kaas jobber for å finne den beste behandlingen mot barnekreft. Det er ingen enkel oppgave, og det trengs både tid og ressurser for at vi skal nå målet om å bekjempe barnekreft. Monica forteller at det er mer ressurser til dette i Danmark og Sverige, og Norge har på ingen måte vært i bresjen her. «Dette må vi gjøre noe med! Som et av verdens rikeste land bør vi ta ansvar for at kreftforskning på barn prioriteres», forteller Munthe- Kaas.

Internasjonal markering

Onsdag 15. februar markeres den internasjonale barnekreftdagen over hele landet. Barnekreftdagen er et internasjonalt samarbeid for å sette fokus på - og øke kunnskap om barnekreft.

Barnekreftforeningen som i år fyller 35 år, vil markere dagen med bl.a. sykehusbesøk og arrangementer rundt om i landet denne dagen. I år vil Barnekreftforeningen være ekstra synlig som samarbeidspartner på årets Femundløp på Røros, som kan følges på TV 2. Foreningen håper også at så mange som mulig vil bære gullsløyfen, det internasjonale symbolet for barnekreft, denne dagen. På foreningens hjemmesider kan du se hva som skjer i ditt nærområde http://www.barnekreftforeningen.no/nyhetsrom/aktuelt/den-internasjon/

Rett behandling til barn og ungdom

Barnekreft skiller seg fra kreft hos voksne på flere måter, noe som for stor del skyldes at barn og ungdom får helt andre krefttyper enn voksne.Behandlingen er oftest intensiv og komplisert, og krever deltagelse av en rekke faggrupper til både diagnostikk og behandling.Heldigvis har kreft hos barn og ungdom som regel en god prognose, men fortsatt er det den hyppigste dødsårsak av sykdom i Norge hos barn og ungdom mellom 0 og 18 år. Målet for fremtiden er 100 % overlevelse.

Barn og ungdom som blir behandlet for kreft har et langt livsløp foran seg, og det er av avgjørende betydning at behandlingen tar sikte på helbredelse med minst mulig senskader.Dette er et langsiktig perspektiv – barn og ungdom må overleve for at senskadene skal bli synlige forteller fagsjef i Barnekreftforeningen, Britt Ingunn Sævig. Hun sier videre at ved endringer av behandlingen for å redusere senskader, tar det lang tid før man ser om dette lykkes uten at det går på bekostning av overlevelsen.Det trengs ulik forskning på barn og voksne - og mye forskning på seneffekter etter behandling.

Siste nytt i Nyheter

- Ikke uventet!
  • Nyheter

- Kalvåa 17. september 2017 blir nå et symbol på kampen for naturverdiene, sier Unni Fjellheim i Gåebrien Sijte etter at Olje- og energidepartementementet (OED) i dag ga klarsignal for vindkraftverk i Stokkfjellet i Selbu.

– En kjempeobservasjon i Hessdalen er akkurat over, Wow
  • Nyheter

Slik lyder en facebookoppdatering fra Erling Strand mandag kveld.

Ja til vindkraft på Stokkfjellet
  • Nyheter

Olje og energidepartementet (OED) har i dag gitt konsesjon til utbygging av vindkraft på Stokkfjellet i Selbu. Samtidig stadfestes NVEs avslag til søknad om konsesjon for Kopperaa vindkraftverk i Meråker.

 
Tilbakeviser påstander om skjult agenda
  • Nyheter

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tilbakeviser påstander om skjult agenda etter bruk av rotenon i Gjettjønna på Røros.

– Miljøkriminalitet å bruke rotenon
  • Nyheter

Miljøvernforbundet er svært kritisk til bruken av rotenon i Gjettjønna på Røros i forrige uke. – Dette er miljøkriminalitet, sier regionlederen i forbundet, Arne Roger Hansen.

Busspassasjerer fikk beltegebyr
  • Nyheter

Tre busspassasjerer fikk i formiddag gebyr hver på 1.500 kroner for ikke å ha brukt belte i buss.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse