En oppsummering av John S. Opdahl, utgiver/redaktør av fagbladet Pelsjeger i 34-35 år. Tidl. Norsk Fangstmann."> - La oss være ærlige om ulven

– La oss være ærlige om ulven

En oppsummering av John S. Opdahl, utgiver/redaktør av fagbladet Pelsjeger i 34-35 år. Tidl. Norsk Fangstmann.

- La oss være ærlige om ulven, sier John S Opdahl.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2017 kl 01:45

Fra bibelen, Matteus 7.15 i Det Nye Testamentet side 8, kan vi lese at Jesus sier til Matteus: "Vokt dere for de falske profeter. De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver."

60 år senere kommer den første rapport om skuddpremie på ulv. Solon av Athen, 46- 120 AD, tilbyr fem drakmer for hannulv og en drakme for tispe.

Franskekongen Charlemagne dannet ulvejegerkorpset La Grande Louveterie i året 812. Befalingsmenn ble håndplukket fra adelen samt fra hæren. "OverUlvMester" ble sidestilt med general. La Grande Louveterie vokste seg til en krigsmakt framover mot 16-1700-årene. Da drapsulven, "Udyret fra Gevaudan", drepte 66 kvinner og barn 1760-årene ble det satt inn 21.000 mann fra Ulvejegerkorpset til å drepe den. I 1797 ble det anbefalt allmenn ulvejakt over hele Frankrike. 7.350 ulver ble drept og 40 mennesker drept eller skadet av ulv dette året. Et 10.000-talls sauer, geiter og hester ble drept av ulv, og i enkelte distrikt fantes det ikke en bandhund igjen. Moniteur Univesel skriver at ulven er symbolet på ondskapen og er gitt oss av Gud som straff. De rapporter om 2.416 ulver drept i 1816. Dette var ulv dratt ned fra Russland ved Napoleons tilbaketrekning. Ryktet hadde nådd Paris at det var ere kilometer med likravn, de kan bli 90 år, som hang på vingene bak utslitte soldater. Samt trolig ere tusen ulver som fulgte Napoleon som hadde med seg 29.000 mann tilbake til portene av Paris. Etterretningen om Russlandsfelttoget vakte forferdelse over hele Europa. Sitat H. C. Berig Liisberg, Danmark 1899: "Åtselfugl og tusentalls ulver fulgte soldatene helt ned til portene av Paris, og spredde seg deretter over store deler av landet".

I et verk om uår i Norden, skrevet av professor Hasund, som omhandler tiden fra 1524 kan vi lese følgende: Krigene i Norden på 16-1700 tallet gjorde at jegerne fra disse land ble kalt inn under fanen, og skogene ble utarmet av ulve okker på opptil 30-300 dyr i skokkene.

Ref. Danmark som mistet alle hestene i ere herred i 1694-95. Merk at det frem- gikk at danskene var mest redd polske leietropper som tok med seg tam ulv. Disse var trent opp til nne sølv og gull som var nedgravd.

Sitat: Ulven ble trukket inn til kirkegårdene og det kom krav om at de døde skulle hurtig i jorden. I Danmark ble det i Hytten herred syd for Slien drept 1.275 hester og 225 kyr av sto- re ulve okker i årene 1694-95. Kongemakten ansatte Johan Tanzler som ulvejeger og kalte ut 3.900 drivere. Referanse Dansk Jakt-og Skog- bruksmuseum årbok 1942-1992. Side 75.

3.000 rein blir drept av ulv i Utsjok i Sverige i 1696-97-98. Sveriges rikeste same mistet alt han eide og ble notert opp som "fattigmann".

Året 1845

Professor Hasund skriver at 1845 var et spesielt ulveår i Norge. I "Træk av Norge de siste hundrede år," skrevet av Arne Omsted i 1919, henviser han til professor Collett som i Norges Pattedyr skriver følgende. Sitat: Ulven har bare i en bygd, Aafjorden i S. Trond- hjems Amt, i de første 11 maaneder av året 1845 drept 549 husdyr, derav alene paa de 62 gaarde i hovedsognet 480 stykker, hvorav 15 hester og føll.

Året 1875

Referanse: Vor Klodes Dyr. Av J. O. Bøving-Petersen og W. Dreyer. Utgitt på Det Nordiske Forlag. Kjøbenhavn 1903. Bind 1. Side 280.

De skriver. Sitat: Ulven er feig og angriper kun motstandsdyktige dyr når den er i okk og i følge med mange av sine frender, eller når den er halvt forstyrret av sult. Når ulvene er mange i okk angriper de som regel mennesker om vinteren når de er sterkt preget av sult. Når de er grepet av sult vandrer de ut fra fjellene og ut fra de store skoger og streifer vidt over landene. Ofte langt utover deres alminnelige revir. Treffer en ulve okk på disse streiftog et enslig menneske angriper de og spiser opp det. En okk kan for eksempel i Russland og Sibir forfølge en slede milevis og så drepe både hestene og passasjerene. En enkel sulten ulv vil angripe barn og kvinner selv om den er alene, og det sies at enkelte ulver kan få smaken på menneskekjøtt så de blir til en fullstendig landeplage. Ulvene drepte i Russland i året 1875 ikke mindre enn 191 mennesker, hvorav de este ble oppspist. Sitat slutt.

Årene 1880-82

I fagbladet Norsk Fangstmann nr. 3 1998 tok jeg med navn og bosted på alle 21 ungene som ble drept og oppspist av ulv i Finland i 1880-82. Jeg referer til Uno Godenhjelms bok "Minnen från Vargåren i ÅBO LÂN 1880-82". Om 21 unger under 10 år som ble drept av ulv. Boken ble trykket i Helsingfors J. Simelii Arvingars Boktrykckeri-Aktiebolag 1891.

Sitat fra svensk: Den15. november 1879 I Wellua by i Nybo sokn i Åbo LÂN inntreffes midt på dagen klokken 13.00 den forskrekke- lige hendelse at skredder W. Hørnbergs 8-årige gutt, som gikk over gårdsplassen blir angrepet av ulv som tar gutten i kjeften og sleper han med seg til skogs. Der udyret, sammen med andre ulver, delvis oppspiste han. Moren og naboene nner på 1/2 verst avstand, (en verst er 1.066 meter), først barnets høyre fot, avbitt fra låret. Deretter på en verst avstand venstre hånd og høyre hånds ngrer. Venstre overarm og venstre skulder oppspist. Et stykke unna lig- ger hode, bryst og rygg. Alt det øvrige var opp- spist. Så blir det drept ytterligere 20 unger. Så godt som under alle drepte unger står det Torparens (småbrukerens) sønn eller datter.

januar: Nykyrko sogn. Wellua by. Gutt 8.5 år. ?
april: Letala. Wiikis by. Jente. 2,5 år. ?
april: Wirmo. Ved Kukkola by. ?Gutt 2.5 år. ?
april: Nousis. Sokn ved Eaitarais by. ?Jente 7 år. ?
mai: Brunkala ved Karviais by. ?Jente 3 år. ?
august: Wirmo ved Nihattula by. ? Jente 10 år.
6. oktober: Pemar ved Taatila by. Jente 4.5 år.

oktober 1880
Det Finske Senatet setter sammen en komité grunnet "Vargfrågan." En dusør på 500 mark for voksen ulv blir godkjent. Formålet er å rydde ut all ulv i de sydvestlige deler av landet. 100 mann fra hæren blir stilt til rådighet under major Thuring, sammen med 6-8 pskovske ulvejegere, karelske jegere etter behov, samt to "vargtutere" fra kongedømmet Polen og Litauen. Oppsyns-menn ved luderplasseer (forgiftede åte-stasjoner) utkalt. Jordbrukssjefen tele-graferer den 19. november til St. Petersburg etter Russlands dyktigste ulvejegere, og general Astacheff o skaffer 9 lukascher fra Porhoff.

Nye ulvedrap
oktober: Letala sogn. Kovero by. Jente 5.5 år. ?
oktober: Wehmo. Skogstorp ved o Merijarvi. Jente 5 år. ?
oktober: Heliko. Kierla by.?Jente 9 år. Slapp unna med bitt i lår da o folk kom til.
juli: Karjala kapell i Wemallais by.

1881 kvist mellom to trær, men store sår
mai: Nouisi. Kytøis by. Gutt. 6 år.?Helt oppspist. o ?
mai: Heikkila. Kalela by. Jente 4.5 år. Oppspist. ?
juni: Nousis. Kerry by. Gutt 10 år Oppspist. o ?
juni: Wirmo sokn. Nihattula by. Gutt 5,5 år. Funnet nedgravd i et kjerr. Begge bein og en arm oppspist. ?
juli: Nousis sogn. Santamala by. Gutt 7 år. Øvre del av kroppen ble funnet en kilometer unna småbruket. ? etter bitt.?
10. september: Wirmo sokn. Waldela by. Gutt 8 år. Begge bein borte. En fot nedgravd i sanden like ved det som var igjen av liket.?1. oktober: Wirmo sokn. Kukkola by. Gutt. 8 år. Tatt da han hentet vann fra en brønn ved gården. Kun klær og noen innvoller ble funnet.

Gutt 8 år. Plukket bær i skogen.?o 31. juli: Wakto kapell. Lamomaki.

Gutt 3 år tatt under kirketiden. Bein- rester og innvoller funnet en kilometer unna gården.?3. august: Letala sokn. Pehtsalo by. Jente 8.5 år. Passet buskap. De fant kroppen, men ene benet oppspist.

august: Karjala kapell. Kalela by. Gutt 5 år. Sammen med sin mor. Funnet uskadd dekket med mose og

31. oktober: Wehmo sogn. Køykko Laittis by.

Jente 6 år. Tatt av ulv i døråpningen til sitt hjem. Tre ulver i følge.?Kun deler av barnets kropp og innvoller ble funnet igjen.

7. November: Wahto kapell. Askais by. Gutt 5 år tatt på gårdsplassen der han oppholt seg med sin yngre bror.?Ble funnet to kilometer unna død i et dike med nederste del av kroppen gjennombitt.

Notat

Russlands mest berømte ulvejeger, Lukaschen Ivan Paklja beretter fra egne observasjoner i Russland at det er først når hundene blir drept at ulven regelrett blir farlig. Dreper de bandhunder og drivende jakthunder betyr det at det har blitt lite mat i området. Drepte og oppspiste hunder er det første faretegn på at det neste kan bli unger.

Som de este vet var det i Gillhov, Sverige at "Prosjekt Varg" ble stiftet i 1973 med formål å gjenoppbygge ulvestammen i Skan- dinavia. All ulv i Sverige og Norge av i dag er derfor etterkommere av innsmuglet ulv.

At vi samtidig åpnet opp våre toll-stasjoner så disse ble ubemannet gjorde det enkelt å gjennomføre Skandinavias største faunakri- minalitet gjennom alle tider.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

Røros SV: Naturen er for alle

Røros SV: Naturen er for alle

SV ønsker å grunnlovsfeste allemannsretten.

Vil ha ny Mathall i Trondheim

Vil ha ny Mathall i Trondheim

Pensjonistpartiet foreslår kjelleren i Byhaven som lokale.

– Hold stien åpen, ta med greinsaks og klipp en busk

– Hold stien åpen, ta med greinsaks og klipp en busk

– Det er rett og slett vi som bruker stien som må holde den åpen, skriver Gro-Anita Mortensen i et leserinnlegg.

MDG Røros vil forskyve kantslåtten til senere på høsten

Leserinnlegg:

MDG Røros vil forskyve kantslåtten til senere på høsten

MDG Røros ønsker at det blir slutt på giftsprøyting langs jernbaneskinnene, og at kantslåtten langs veiene forskyves til senere på høsten slik at blomstene og biene får gjort jobben sin. Det skriver Hanne Feragen fra MDG Røros i et leserinnlegg.

Støtter satsing på et  grunnleggende tilbud innen allsidig jordbruk

Støtter satsing på et grunnleggende tilbud innen allsidig jordbruk

Regionrådet for Fjellregionen med høringsuttalelse vedrørende fremtidens utdanningsbehov innen landbruket.

- Tilsløring frå Høgre om passkutt

Leserinnlegg:

- Tilsløring frå Høgre om passkutt

- Det er ei tilsløring av verkelegheita ulike stortingsrepresentantar frå Høgre driv med når dei påstår at det ikkje er mogleg å utstede sikre norske pass utan å sentralisere passtilbodet, skriver Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon