Politiker svarer utdanningsforbundet:

Politiker svarer utdanningsforbundet:

Selbu ungdomsskole anno 2017. FOTO: Andreas Reitan

- Det reises mange spørsmål om hva som er tankene bak og begrunnelsen for kommunestyrets vedtak om rammene for rådmannens videre utredning om bygging av ny ungdomsskole i Selbu. Hvorfor 150 og ikke 180 elevplasser? Arnstein Trøite (Selbu SV) svarer utdanningsforbundet.

Tekst:

Publisert:

Ny ungdomsskole-mange spørsmål
Det reises mange spørsmål om hva som er tankene bak og begrunnelsen for kommunestyrets vedtak om rammene for rådmannens videre utredning om bygging av ny ungdomsskole i Selbu.

Hvorfor 150 og ikke 180 elevplasser

Dessverre er det et synkende barnetall i Selbu. Statistikk ut fra faktisk barnetall i Selbu i dag viser at det i tida fram til 2022 vil være mellom 150 og 160 elever ved ungdomsskolen. I 2023 vil elevtallet gå ned til 129, neste år til 118 for så å komme helt ned til 104 i 2025.
Det var totalt 498 elever i barneskolen og ungdomsskolen i Selbu i 2016 (unntatt Draksten). Dette tallet går ned og i 2021 vil det være bare 410.
Noen mener at vi skal bygge ungdomsskole for 180 elever, det vil si et gjennomsnitts elevtall på 60. Statistikken viser at det vil bli betydelig lavere.
Det vil koste ca 15 millioner mer å bygge en ungdomsskole for 180 elever enn en skole for 150, de årlige kostnader vil være omtrent en lærerlønning.
Jeg mener at 150 elevplasser er rett, det gir plass til flere elever enn hva prognosene sier og kan ikke sies å være perspektivløst med tanke på at vi håper på befolkningsvekst. Det går an å planlegge for utvidelse av skolen i framtida dersom vi er så heldige at den viser seg å være for liten.

Hvorfor ikke legge ned Selbustrand og Øverbygda skole

I 2016/2017 var det til sammen 341 elever ved de tre barneskolene i bygda. Det er færre nå høsten 2017. Ved å slå sammen alle barneskolene så måtte vi ha utvidet/bygd ny barneskole i tillegg til å bygge ny ungdomsskole. Ved å slå sammen både barneskoler og ungdomsskole så måtte vi ha bygd en skole med plass til 600 elever – om en skal gå ut fra et årlig elevtall på 60 elever.
Jeg har tviler sterkt på at de som foreslår en stor sentralskole har oversikt over hva dette ville kreve av investering. Det dreier seg om summer som er flere ganger investeringa på ca 150 millioner – som er den antatte kostnaden med ny ungdomsskole for 150 elever.
En annen sak er at SV har gått til valg på at vi ikke skal endre skolestrukturen i inneværende periode. Jeg trur at så lenge som både Selbustrand og Øverbygda har et klassetall på ca 10 elever, så er dette gode skoler. Men det er klart at det finns en grense for hvor liten en klasse bør være for å opprettholde et godt sosialt og læringsmessig miljø. Rådmannen har slått fast at den bygningsmessige standarden på Selbustrand og Øverbygda slett ikke er så verst.
Noen mener vi bør gjennomføre en evaluering av skolestrukturen nå. Jeg mener vi har faktakunnskaper nok til å vurdere og ha en begrunnet mening om skolestrukturen i dag. En evaluering er ikke noe man setter i gang uten å ha enn mening om at skolestrukturen skal forandres. Dette bør forslagsstillerne gå åpent ut med.

Hvorfor ikke legge folkebiblioteket til ny ungdomsskole

Jeg ser at det finnes gode argumenter for en samlokalisering av skolebibliotek og folkebibliotek. Når jeg likevel stemte for å ikke legge folkebiblioteket til ny ungdomsskole, er dette begrunnet i to forhold. For det første er det fra mange hold uttrykt sterkt ønske om å beholde folkebiblioteket i sentrum. Ungdomsrådet støttet dette av hensyn til eldres lette tilgang til biblioteket. På folkemøtet om sentrumsplanen ble det av mange pekt på at sentrum ikke må tappes for funksjoner. På dette møtet ble det også av enkelte foreslått at ny ungdomsskole bør legges til sentrum for å opprettholde et levende bygdesentrum.
Et annet argument for ikke å legge folkebiblioteket til ny ungdomsskole er at Rådmannen har opplyst at dette har en prislapp på ca 9 millioner.

Hvorfor ikke flytte kulturskolen inn i ny ungdomsskole

Rektor ved kulturskolen peker på at de ønsker seg bedre plass. Rådmannens vurdering er, så vidt jeg har forstått det, at det ikke er prekær plassmangel. Elevtallet ved Bell skole går nå ned, slik at det vil bli bedre plass. Det vil koste ca 9 millioner mer hvis ungdomsskolen skal bygges med rom for kulturskolen. Hvis jeg hadde trudd at kommunen ikke hadde behøvd å prioritere ved sine investeringer, så skulle jeg gjerne gått for nye lokaler til kulturskolen. Men vi slipper nok ikke unna prioriteringer.

Hvorfor ja til stort svømmebasseng og frittstående amfi

Det kan virke som noen mener at kommunestyret bare gjør seg negative tanker og vil hemme utviklinga. Da kan det være på sin plass å minne om at kommunestyret går for 25 meter stort svømmebasseng. Dette vil være et stort framskritt og bra for trivsel og folkehelse. Kommunestyret har gått inn for frittstående amfi i stedet for innebygd amfi – slik det er ved Bell skole. Jeg vet ikke riktig hva forskjellen er på frittstående amfi og en kultursal. Jeg kan heller ikke se at andre har fått konkrete opplysninger om dette. Vi må gå for et amfi som kan være til stor nytte for både bygdas kulturliv og for skolen.

Undomsskolelærerne oppfordres til videre engasjement

Det er flott at ungdomsskolelærerne engasjerer seg. Og toget har ikke gått. Det skal nå gjennomføres en grundig prosess med arkitektfirmaet om utforming av skolen og hvilke pedagogiske ideer som skal legges til grunn. Dette er god og nødvendig involvering av lærerne. Og så kan vi kanskje håpe på en forståelse av at kommunestyret har et helhetlig ansvar der vi må finne løsninger som også er økonomisk ansvarlig.
Til slutt: Det kan være nyttig å minne om at folkemøtet var en arena for kreativ tenkning der alle skulle komme fram med sine ønsker og visjoner. Det var for eksempel ingen avstemning om det skulle være 150 eller 180 elevplasser. Kanskje vi skal prøve å unngå å legge opp til en stemning der flertallet i kommunestyret fremstilles som en gruppe som gjentar gamle synder og går helt på tvers av folkeviljen.

Arnstein Trøite, Selbu SV

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev

- Nei til privatisering av kommunale veger
  • Leserbrev

Velforeninga i Molia i Selbu er kritisk til forslaget om privatisering av kommunale veger. -Å legge slike oppgaver på privatpersoner gjør at vi ikke kan kvalitetssikre vegene våre. Veglag kan bli driftet ulikt, med ulik vegstandard som resultat, skriver velforeninga i en høringsuttalelse. Denne ek...

Røros som ja- eller nei-kommune
  • Leserbrev

– Røros skal være en ja-kommune. Røros AP, SV og RL stemte nei til å være en ja-Kommune. SP stemte ja, skriver Mona W Slettum (H) og Gard Erik Sandbakken (V) i dette leserbrevet.

- En oppfordring på vegne av jordvernet
  • Leserbrev

- Senterungdommen blir svært bekymret når vi ser nedbyggingshastigheten i og rundt Trondheim, og er tvilsomme til om dette er en sunn samfunnsutvikling, skriver Vegard Frøseth Fenes, Organisatorisk nestleder i Trøndelag Senterungdom i dette leserbrevet.

 
Når kommer ladestasjonene?
  • Leserbrev

Hvor blir det av ladestasjoner for elbiler i Fjellregionen, spør Roald Evensen i dette leserbrevet.

- Helgesen må avklare
  • Leserbrev

- Helgesen må snarest avklare vinterens ulvejakt i ulvesonen, skriver Norges Jeger- og Fiskerforbund i dette leserbrevet.

E.coli-bakterier i Enan
  • Leserbrev

Svenska Turistföreningen (STF) kommenterer STV Jämtlands innslag om E.coli-bakterier i elva Enan.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE