Kvinnedagen ble markert i Selbu

 Kvinnedagen ble markert i Selbu

FOTO: Stian Elverum

I fjor ble den internasjonale kvinnedagen markert for første gang på lenge i Selbu.

I fjor ble den internasjonale kvinnedagen markert for første gang på lenge i Selbu. Dette var det da relativt ferske Selbu kvinnepolitiske forum som tok ansvar for.

De markerte også i år denne viktige dagen på Selbu Eldresenter. Hilde Guldseth fra arrangementskomiteen var meget fornøyd med arrangementet.

Underholdningen ble besørget av Stine Furan, Eilert Ottem, Karianne Furan og Lars Aas. Kvinnedagen 8. mars er også en stor festdag i Eritrea, og vi fikk se en video fra hvordan dagen markeres i Eritrea. Hilde Guldseth leste også dikt.

Se bildet større

Eilert Ottem FOTO: Stian Elverum

Se bildet større

FOTO: Stian Elverum

Det ble også solgt lodd der alt av inntekter gikk til den veldedige organisasjonen CARE, som er en global organisasjon som jobber for kvinners rettigheter.

Vi fikk høre appeller fra ordfører i Selbu, Ole Morten Balstad, Emilie Græsli fra Selbu og Tydal AUF og Marita Bjørkås fra Selbu kvinnepolitiske forum.

Les appellene her:

Appell 8. Mars - Emilie Græsli

Desto lenger unna Norge man kommer, desto viktigere er dagen 8.mars. For mange andre plasser er det kvinnedag denne dagen og herredag alle andre dagene i året. Noen steder, er det ikke noen kvinnedag i det hele tatt. I vårt likestilte, mangfoldige Norge vil mange kanskje spørre seg om vi i det hele tatt har bruk for denne dagen- i 2017? Kvinnedagen er viktig i dag også, for å minne oss på hvilke kamper andre kvinner har gjort før oss – kamper som har gitt oss de rettighetene vi har i dag. Men den er også viktig for å huske på de tingene som enda ikke er likestilt – selv i 2017.

For selv om vi har kommet langt, og har rettigheter mange andre kvinner i denne verden bare kan drømme om: som stemmerett, rett til å bestemme over egen kropp, og i det minste ha mulighet til å snakke for en forsamling som dette - så har vi og enda en vei å gå.

Jeg kan snakke om lønn, hvordan lederyrker i Norge er kjønnsfordelt, og hvor mange kvinner som er i ufrivillig deltid. Men i dag vil jeg ta opp et annet og nytt problem. Et problem som har oppstått de siste årene på grunn av våre egne valg. Nemlig det enorme kroppspresset unge jenter står ovenfor i dag.

Jeg heter som sagt Emilie og har selv, i likhet med sikkert mange andre kvinner her i dag, stått foran speilet hjemme og prøvd å finne feil. Hva som burde blitt slankere, penere, glattere og hva som ikke burde være der i det hele tatt. Jeg har også tatt meg selv i å tenke at det var kanskje like greit at jeg ikke rakk å spise middag i dag, og jeg har hatt skyldfølelse etter å forsynt meg to ganger på bursdag.

Antall jenter med anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelser øker og har vokst kraftig de siste årene. Dette kan selvfølgelig skyldes mange årsaker, men en av dem er det økende presset som møter oss daglig. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden blir vi møtt med bilder og videoer av hvordan en perfekt kropp skal se ut og hvordan vi selv kan oppnå den kroppen. Sosiale medier, blogger, og forsiden av blader er stadig preget av en illusjon av det perfekte.

Bloggere som er et forbilde for jenter helt ned i 11-årsalderen deler i hytt og pine om hvor suksessfull silikonpuppene som de fikk på 18-årsdagen er, hvor mye penere rompa ble etter implantasjonen ble gjennomført, og hvor godt det er med store fyldige lepper etter flere doser med restylane og botox. Bloggverden har til og med i dag klart å skape ett press blant nybakte mødre hvordan de skal se ut 3 dager etter fødsel.

Og dette gjør meg irritert og sint. Jeg er sint på media og sentrale personer i Norge. For de vet selv hvor stor påvirkningskraft de har og likevel velger å fortsette sånn som før. Det for å tjene mest mulig penger og få mest mulig klikk –På tross av hvordan tenåringsjenter, nybakte mødre, kvinner i overgangsalderen og eldre kvinner i Norge ser på seg selv.

Media kan være vanskelig å få omstilt i dag. Men det er noe hver og en av oss kan gjøre fra og med nå for å dempe dette presset litt. For hvem er det som oftest dømmer kvinner på hvordan de ser ut og kler seg? Jo – det er oss selv. Det er vi som gir de styggeste blikkene. Det er vi som kommenterer andre bak deres rygg oftest og det er vi som er andre kvinners største usikkerhet og frykt.

Vi sammenligner oss med hverandre hele døgnet og det må vi slutte med. Vi må være fornøyde med oss selv. Vi må gi komplimenter til andre kvinner – for vi vet selv hvor mye det betyr for oss. Vi må slutte å tro at alle er bedre og finere enn oss, eller at vi er bedre enn dem – da vil det bli til slutt bli bedre for alle. Vi må og slutte å tro at de vi ser i media er perfekte og at kviser og strekkmerker bare finnes på meg. Vi kvinner må stå sammen og gi et stort FAEN til sommerkropp og andre sesongkropper vi og media har skapt sammen de siste årene. Det var vi som var med å skape dette presset og det er vi som skal få det fjernet også. For da skaper vi en litt bedre verden – og det er det vi kvinner er aller best til.

Gratulerer med dagen alle dere herlige, vakre jenter og kvinner her i dag. Takk for meg.

– Emilie K Græsli

Se bildet større

Emilie K. Græsli FOTO: Stian Elverum

Appell 8. mars - Marita Bjørkås

Helt nylig så jeg en nyhetssak fra EU-parlamentets diskusjon om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Polske Janusz Korwin-Mikke uttalte under denne diskusjonen at «selvfølgelig skal kvinner tjene mindre enn menn! De er svakere, de er mindre, de er mindre intelligente og de må tjene mindre.»

Denne saken bekrefter for meg behovet for en internasjonal kvinnedag! Selv i 2017, finner man nyhetssaker som viser at vi er langt fra likestilte, og ytringer som viser at enkelte ikke ønsker likestilling mellom menn og kvinner.

Vi kvinner har kjempet mange kamper gjennom mange år, og vi har oppnådd mye, men _jeg_ vil våge å påstå at det fremdeles er en enorm jobb som gjenstår.

Mange vil nok erklære at Norge er verdens mest likestilte land. Menn tar ut stadig lengre pappapermisjon, triller barnevogn, skifter bleier, og baker kake til foreldremøte. Dette er selvfølgelig kjempeflott, misforstå meg rett! Men det er ikke til å komme bort fra, at likestillingen langt fra er kommet dit vil, på områder som nok er viktigere enn både kakebaking og oppvask.

2 av 3 lederstillinger i Norge bekles av menn, og i kommunestyrene er mer enn 3 av 5 medlemmer menn. Dette er gjeldende også i Selbu, og man må bare undre seg over hvorfor. Vettet er jevnt fordelt blant befolkningen, og det bør være synlig på alle områder. Det er det ikke!

Langt flere kvinner enn menn, arbeider i ufrivillige deltidsstillinger, noe som er en av flere årsaker til lønnsforskjellen mellom kjønnene. En medvirkende årsak er at langt flere kvinner enn menn, jobber i offentlig sektor, der lønnsutbetalingene generelt er lavere. Statistikk viser at kvinner har en gjennomsnittlig lønnsinntekt som er 14% mindre enn menns. Dette er ikke bra nok!

Vi må jobbe for et arbeidsliv der kjønnsfordelingen er jevn, der like mange menn som kvinner velger de tradisjonelle omsorgsyrkene, og der kvinner er like selvsagte i lederstillinger som menn. Da først kan vi begynne å snakke om likestilling.

Kvinnekamp handler om mer enn likelønn og lederstillinger, og om langt mer enn like lang fødselspermisjon, og jevn fordeling av husarbeid og plikter. Det handler også om kvinnesyn, og kampen vi daglig må kjempe for å bli hørt, sett og anerkjent i et samfunn som er bedre tilrettelagt for menn.

1 av 10 kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt. Halvparten av dem, ble voldtatt før de fylte 18 år. Kun 11% av alle voldtekter i Norge blir anmeldt, og en av årsakene som gis for å ikke anmelde, er at det ikke nytter. Man kan forstå tankegangen, når de få voldtektene som faktisk havner hos politiet, ender opp med å bli henlagt i 8 av 10 saker. Kun 1% av alle anmeldte voldtekter, ender i en fellende dom. Spørsmål som «hvor mye hadde du drukket?» og «hva hadde du på deg?», er det voldtatte kvinner ofte blir møtt med, når de forteller om overgrep. Dette er å legge ansvaret over på offeret, og ikke hos gjerningspersonen. Dette er ikke bra nok!

Hvorfor skal kvinner ta på seg all skyld, og all skam etter en voldtekt, når alt ansvaret bør, og MÅ legges hos gjerningspersonen der det hører hjemme? Vi må kjempe for at flere anmeldte voldtekter ender i fellende dom. Voldtekter, vold i nære relasjoner, og andre overgrep må få en langt høyere prioritering hos politiet. Og vi må kjempe for en straffeutmåling som står i stil med forbrytelsen.

I Norge har kvinner heldigvis rett til å bestemme over egen kropp, og våre egne liv, og det skal vi være takknemlige for. I USA har den nyvalgte presidenten, signert en lov som innebærer at det igjen blir forbudt å gi offentlig pengestøtte fra USA til utenlandske organisasjoner som gir råd om familieplanlegging, seksualopplysning og som informerer om abort som et alternativ. Dette er et enormt tilbakeslag for millioner av kvinner, og rammer hardest kvinner i fattige land, som fratas helsehjelp og livsviktig informasjon. Dette vil heller ikke få ned aborttallene, men antallet døde og alvorlig skadde kvinner, som følge av farlige aborter, vil øke i omfang.

Blir du født som kvinne i et fattig land, har du alle odds mot deg. Kvinner i fattige og/eller krigsrammede land har større arbeidsbyrde enn menn, og langt færre rettigheter. De utfører hoveddelen av det ubetalte omsorgsarbeidet og har omsorg for barn, eldre og syke. Dersom hjelpeorganisasjoner ikke når kvinnene, når de heller ikke barn og syke. Å la kvinner selv bestemme om, når og hvor mange barn hun skal ha, gir henne mulighet til å bestemme over sin egen fremtid, dette er ikke mulig i utviklingsland, når hjelpeorganisasjonene blir stoppet av en lov som fratar de nødvendig pengestøtte.

Vi i Norge har den unike muligheten til å kjempe våre egne kamper, i tillegg til at vi kan bidra i land der de tross alt ikke har kommet like langt i sitt kvinnesyn, og i likestillingen. Vi må bidra til å få en slutt på ustraffet partnervold, barneekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt som et krigføringsvåpen, og all annen undertrykking av jenter og kvinner, verden over.

Hvert år er det noen som spør, trenger vi egentlig en internasjonal kvinnedag? Og svaret jeg gir i dag er; selvfølgelig! Vi i Norge har fremdeles mange kamper igjen å kjempe, og vi må støtte opp om, og bidra til alle andre kamper for likestilling og likeverd i resten av verden.

Og den dagen vi har oppnådd full kvinnefrigjøring og full likestilling, bør kvinnedagen bli stående som en bauta over alt vi har greid å oppnå, og feires som en festdag!

- Marita Bjørkås

Nøkkelord

Siste nytt i Selbu/Tydal

Én god omgang holdt ikke til seier for Selbu

Lørdag ettermiddag fikk Selbu besøk av Nordstrand i Selbuhallen. Kampen bestod for Selbu sin del av en dårlig og en god omgang.

Lagseier 25-16  til Selbu 2’s 5 div damer over NTNUI 6

Annført av en knakende god keeper, Ingebor Renå, vant Selbu 2 sin første seier i årets 5 div.

Stramt tydalsbudsjett
  • Nyheter

Utvidet eiendomsskatt redder et stramt tydalsbudsjett. - Likevel, det er ingen grunn til å svartmale, sier rådmann Heidi Horndalen.

 
Viser fram Selbu på boligmessa
  • Nyheter

I helga arrangeres en av Norges største boligmesser i Trondheim Spektrum, og Selbu er selvsagt på plass for å vise seg fram.

Vil ha ungdommen til Selbu
  • Kultur

Torsdag kveld inviterte både næringsliv og ordfører ungdom til å høre mer om hva Selbu har å by på. Da var det nemlig Selbukveld i Trondheim.

Inviterer til irsk aften i Tydal og Røros
  • Kultur

Neste helg blir det irsk aften i Tydal og på Røros når Kor Magnon og Røros Sangforening sammen med det irske bandet Mac Haggis slår seg sammen og arrangerer irsk pubkveld.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE