ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Post Tråante Stress Disorder - en ny samisk folkesykdom?

Fargene er borte... Foto: Stig Arne Somby

Overgangen fra lørdagens fargerike by, tilbake til normalen var brutal. Søndag i timene før avreise til Røros oppsummerte jeg følelsene mine slik.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2017 kl 21:32

ANNONSE
Annonse

Da var fargene borte, byen går som normalt igjen og timene til toget går, går sakte, veldig sakte.

Det føles som om man har vært med på verdens lengste flash mob. En flash mob er et stunt hvor en gruppe mennesker uanmeldt gjør noe overraskende, for så å forsvinne like raskt som de kom. Den samiske flash moben Tråante 2017 varte i åtte dager og netter, og besto av utallige samer i hele byen. Uansett hvilken tilfeldig uteplass man gikk inn på så var samene i flertall. Bartenderne spilte uoppfordret samisk musikk. Trondheims befolkning var fantastiske verter for feiringa. Men nå har altså alle samene dratt hvert til sitt. Som seg hør og bør en flash mob.

Allerede forrige lørdag var Trondheim blitt Tråante, og viste seg i rødt og gult og grønt og blått! Bannere var hengt opp, samiske flagg i gatene, butikkvinduer og på hele fasaden til Rockheim. Man kunne knapt gå fem meter før man støtte på en smilende same, så en gapta eller hørte vårt kjære gollegiela.

Inntrykkene har vært mange, søndag fikk jeg endelig se Amanda Kernells prisbelønnede Saemien Vïrre, trolig den viktigste samiske filmen noensinne. Dagen før hadde den vunnet prisen Dragon Award Best Nordic Film og 1.000.000 SEK på Göteborg International Film Festival. Filmen er viktig på mange måter, fordi historien må fortelles, slik at både vi selv, men også andre kan få forståelse for hva fornorskningen har gjort med oss. Men også når man midt i filmen plutselig begynner å gråte, fordi filmen faktisk er på sørsamisk, den første sørsamiske spillefilmen! Sparrok-søstrene skulle man trodd ikke hadde gjort annet enn skuespill, de var utrolige dyktige. I dag vant Sameblod jaggu enda en pris. Man blir så stolt over alt av talent som finnes i samisk filmmiljø!

På Sámi albmotbeaivi begynner man å fatte omfanget av feiringen, hvor enormt mange som faktisk hadde kommet! Tråante Torg var bedre besøkt enn en hvis presidents innsettelse. Vi hadde blitt "Vihtt milljun sámmelaččat" (fem millioner samer), som avdøde Olav Dikkanen en gang skal ha ytret ønske om! Sørsamisk språk var en sentral del av feiringa og ble brukt i utallige sammenhenger, det var synlig, men det hørtes også overalt, for en boost for språket!

Gáktier over alt, hver dag, hele tiden. I dag kledde jeg den av meg, det føltes galt.

Over 120 offisielle arrangementer, jeg tror jeg rakk innom 15 - 20 av dem. Lavvoene på Torget var faktisk for små, 1200 m2 føltes trangt. Flere av konsertlokalene kunne også hatt større kapasitet. Ingen hadde våget å tro at så mange ville komme. Dermed møtte man hele tiden gamle og nye kjentfolk, men fikk ikke tilbrakt nok tid med noen av dem.

Å se Marja Mortensson stråle som det mest naturlige midtpunktet i Jielemen Aavoe gir forsikringer om at neste samiske verdensstjerne er klar!

Enkelte arrangement var preget av riksgrensene som skiller oss, og spesielt skuffet var jeg over at ingen fra russisk side talte under åpninga. Likevel har jeg følt at det har vært en feiring for hele det samiske folket og for hele Sápmi.

Vi har også fått vår egen Ché Guevara, i form av Elsa Laula Renberg. Så kan man diskutere til man blir grønn om det er riktig, men vi trenger symboler og helter. Samerådet og Sametingene har endelig vedtatt at hennes fødselsdag, 29. november, skal være offisiell flaggdag. Dette ble foreslått for nesten 20 år siden, og man kan som Sámi nissonforum spørre seg om det hadde tatt like lang tid om hun var mann.

Samerådet som feiret 60 år i fjor, er fortsatt en viktig premissleverandør og går fremst i det som mange av oss anser som den viktigste samepolitiske saken, nemlig ett felles Sápmi.

Det var også gledelig at den 21. Samekonferansen valgte å hedre Ole Henrik Magga, for sitt livslange politiske og språklige engasjement.

Utrolig mange duojáre, kunstnere, musikere, dansere, skuespillere og joikere har fått ta del i feiringa og gitt oss sterke øyeblikk. Mine favorittøyeblikk var dog ikke programfestet noe sted. Det var Issát Sámmol Hættas impro stand up show på kaféen i metodistkirka. Det andre var joikejammen på gata med blant andre Duomma Marainen.

Jeg har lenge vært en stolt same, men når jeg nå drar fra hotellet til togstasjonen, er jeg en stoltere same en noen gang tidligere. Takk Trondheim, gæjhtoe Tråante, giitu buot sápmelaččat!

Kanskje gir denne uka oss et løft som kan vedvare. Kanskje har vi nådd frem til de vi lever side om side ved. Musikken jeg hører fra et sametomt Cafe Dublin i det jeg setter meg i taxien vitner om det. Felgen Orkester synger "Gosa doo-oon leat vuolgimin?" (Hvor er du på vei?)

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur Vis flere

Ny vellykket Tydalsfestival

Ny vellykket Tydalsfestival

Litt færre publikummere enn i fjor, men høyere omsetning, bedre vær og stort sett bare blide fjes.

Trylleformler, blomstersaft og lyden av sommer

Trylleformler, blomstersaft og lyden av sommer

Oppskriften på en liten times sommernytelse finner du her.

Stuguvoldmoen er klar!

Stuguvoldmoen er klar!

I dag starter Tydalsfestival'n. Vakre Stuguvoldmoen er klar for to fantastiske festivaldager.

Gruveslusken klar for Elden

Gruveslusken klar for Elden

Alexander Karlsen El Younoussi (21) er fra Fredrikstad, men denne sommeren står han på Slegghaugen på Røros.

Mannen som tok rokokkoen til Røros

Dagens sommergjest:

Mannen som tok rokokkoen til Røros

Forskere mener at bondesønnen Jöns Ljungberg (1736-1818) fra Härjedalen introduserte rokokkoen i Røros-regionen.

Snart klart for festival

Snart klart for festival

Til helga er det klart for Tydalsfestival'n. Denne gang er værgudene definitivt på arrangørenes side!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE