Ja til rotenon i Gjettjønna

Ja til rotenon i Gjettjønna

Gjettjønna. FOTO: Per Magne Moan

Miljødirektoratet (MD) har gjort vedtak om å tillate bruk av rotenon i Gjettjønna. Behandlingen skal skje 13. og 14. september og vil drepe all fisk i tjønna.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.09.2017 kl 14:47

Faktaboks

Rotenon er et stoff som i visse tilfeller brukes for å utslette lakseparasitten Gyrodactylus salaris eller introduserte fiskearter i elver, vassdrag og innsjøer.

Rotenon utvinnes av derrisrot som er en rot av tropiske erteplanter i gruppene Derris og Lonchocarpus.

Rotenon har tidligere blitt benyttet som et insekticid for å kontrollere skadeinsekter på buskap og landbruksprodukter, samt bekjempelse av utvendige parasitter på husdyr som hunder og katter. I dag brukes ulike rotenonløsninger i hovedsak for å ta livet av fisk i forbindelse med bekjempelse av introduserte fiskearter og bekjempelse av fisk infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Rotenon framstilles fra røttene av tropiske erteplanter av familien Leguminosae. Fra disse planterøttene (derrisrot) blir det trukket ut et rotenonholdig ekstrakt. Dette ekstraktet er tungt løselig i vann, og må derfor tilsettes spesielle kjemikalier for å få god innblandingsevne i vann for bruk i elver og bekker. Den rotenonløsningen som benyttes i dag heter CFT-Legumin og inneholder 3,3 prosent rotenon.

Wikipedia

Saken om rotenonbehandling av Gjettjønna har vært ute på høring og Miljødirektoratet sier nå ja til bruk av giften rotenon i tjønna for å få bukt med karpefisken mort, som ble påvist i fjor sommer.

I vilkårene som er satt i forbindelse med tillatelsen, åpnes det for bruk av rotenon fra 12. september - noe som gjør at tidligere planer om behandling av tjønna, 13. og 14. september, vil bli gjennomført.

I brevet fra Miljødirektoratet heter det blant annet at direktoratet gir tillatelse etter forurensningsloven §§ 11 og 16, samt dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk til bruk av inntil 2100 liter CFT-legumin (rotenon) i Gjettjønna i Røros kommune.

Hensikten er å forhindre spredning av mort til både øvre Glåma og til vannregion Trøndelag som i dag ikke har mort. Spredningsfaren er vurdert som akutt til Håelva og Glåma, og etablerte bestander vil øke risikoen for videre menneskelig spredning. Mort er oppført i kategorien "Høy risiko" i Artsdatabankens Norsk svarteliste fra 2007. I denne saken mener vi at ivaretakelse av naturmiljøet i området, samt spredningsfaren veier tyngre enn de skadene rotenonbehandlingen påfører naturmangfoldet i behandlingsområdet. Tillatelsen gis på vilkår.

Bakgrunn

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag søker i brev datert 7. april 2017 om tillatelse til bruk av inntil 2100 liter CFT-legumin for å utrydde mort (Rutilus rutilus) i Gjettjønna i Røros kommune.

Mort ble påvist i Gjettjønna på Røros høsten 2016. Det er ikke kjent hvor den introduserte arten har sin opprinnelse, men den nærmeste naturlige utbredelse er trolig nord til Drevsjø i Engerdal. I søknaden er utbredelsen av mort vist på kart utarbeidet av NINA fra 2016.

Fylkesmannen beskriver spredningsfaren knyttet til introduksjon av mort til Gjettjønna. Det er en akutt fare for spredning til Håelvvassdraget og til Glåma med sidevassdrag både oppstrøms og nedstrøms samløpet med Håelva. I tillegg til spredning i Glåma og Håelva vil en etablert lokal bestand medføre en økt risiko for videre menneskelig spredning til vannforekomster oppstrøms naturlige vandringshinder og over vannskillet til vestvendte vassdrag i Trøndelag og til Femundsmarka.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Fire reaksjoner etter politikontroll
  • Nyheter

Politiet på Røros har kontrollert 24 biler i Røros sentrum.

Røros Yoghurt Tyttebær slår an i Oslo
  • Nyheter

Nå kommer den til en butikk nær deg.

Kollisjon med elg på Rugldalen
  • Nyheter

Mange viltpåkjørsler i Trøndelag fredag kveld.

 
Anmelder kringkastingssjefen for innføringen av DAB
  • Nyheter

Sigmund Hov Moen, opprinnelig fra Ålen, stevner Thor Gjermund Eriksen.

Feiring i parken på Nilsenhjørnet
  • Nyheter

RørosBanken, Arbeidets Rett og Coop Røros feirer i lag.

Hjortebestanden i bedre hold
  • Nyheter

Tiltak for å redusere antallet hjort har stoppet den negative trenden i slaktevekter. Det samme har imidlertid ikke skjedd for elg.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse