Vaskarryssen får egen plass i musikkhistorien

Vaskarryssen får egen plass i musikkhistorien

Arnfinn Strømmevold har gjennom alle år bidratt til at Bergstadens historie blir sikret for framtida. Denne gang er det vaskarryssen som arbeidet nede i gruvene som hedres musikalsk. FOTO: Marit Manfredsdotter

Arnfinn Strømmevold ønsker å fortelle vaskarryssens historie, ei historie som er like mye historia til familien Strømmevold som Bergstadens egen historie.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.04.2017 kl 09:05

Arnfinn Strømmevold og Vaskarryssen. Foto: Marit Manfredsdotter.
Arnfinn Strømmevold og Vaskarryssen. Foto: Marit Manfredsdotter.

Faktaboks: Historien bak Røros kobberverk

Omkring år 1600 kom Hans Olsson fra Tennes i Herjedalen som på den tiden var norsk land, og slo seg ned ved Røros som jeger, fisker og bonde. Han ryddet flere gårder, og i 1620 ble han bureiser i lia ved Hitterelva.

En dag var Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius. Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca. 80-90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.

Dette var starten på en gruveindusti som har satt et tydlig preg på Bergstaden Røros gjennom mange hundre år.

Kilde: Rørosmuseet.

Gjennom en rykende fersk sang setter Arnfinn Stømmevold søkelys på en epoke der mørke gruveganger var hverdagen for unge gutter og stivfrosne små hender ble varme igjen ved at guttene "pisset" på fingrene. Og lange dager i kulde og mørke var hverdagen for mange.

Skilte kobber fra gråstein

– Bestefar Lars Strømmevold var vaskarryss i gruva. Jeg var bare ti år da han døde, men jeg har hørt og tatt tatt var på historiene. Bestefar kom til Storwartz som sjuåring i 1884. De historiene jeg har samlet fra denne tida ble til en sang. Og den siste gruvearbeideren på Røros, Rune Wintervold, er med i dette opptaket, sier Arnfinn Stømmevold.

Arnfinn Strømmevold var gjest i Nea Radios formiddagssending onsdag, og til høyre kan du høre opptaket:

Se bildet større

Barnearbeid i gruvemiljø. Bildet viser plukkhusryss ved Folldal Verk i 1912, og i likhet med vaskarryssen på Røros fikk de arbeide fra ung alder med å sorterte malmen fra gråsten. FOTO: Musea i Nord-Østerdalen

Siste nytt i Kultur

Ungdommen forteller krigshistorien
  • Kultur

Tirsdag åpnet Gammelgården i Haltdalen dørene for sesongen, og i sommer er det bygdas unge som skal føre historien om Operasjon Lapwing og Milorg videre.

- Et livsverk bygd av glede
  • Sommergjesten

Hun ble vertinne ved Vauldalen allerede som fireåring. Som sjuåring smugrøykte hun så både øyevipper og øyebryn forsvant. Som 12-åring hadde hun sett ut sin blivende mann. Møt dagens sommergjest Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen Fjellhotell - en over gjennomsnitt målbevisst dame.

Grafitti i Røros sentrum
  • Kultur

Bergstaden Røros får tirsdag sitt første store utendørs veggmaleri.

 
Bok om Sina og Betsy Ovedie
  • Kultur

Ragnar Kokkvoll har skrevet bok om alenemora som fødte en datter i et sommerfjøs på Nesvolden i Ålen ei iskald førjulsnatt i 1895. Nå er han i gang med del to.

Selbu bygdemuseum

Velkommen til Selbu bygdemuseum!

Mange flotte bindingskorger

Stor interesse for registrering av bindingskorger og strikk.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse