Skadefelling av kongeørn

Skadefelling av kongeørn

OVERVÅKING: Rovdata utfører hvert år en overvåking av 12 utvalgte intensivområder for kongeørn i Norge.  Områdene består av 15 kongeørnterritorier og er spredt rundt i landet for å gi et mest mulig representativt bilde. (ARKIVFOTO) FOTO: Espen Lie Dahl, Rovdata

Klima- og miljødepartementet sendte onsdag ut et forslag som senker terskelen for skadefelling av kongeørn på høring. Forslaget gjelder en midlertidig forsøksordning i to prosjektområder på Fosen og i Troms.

Tekst:

Publisert:

– Forvaltning av kongeørn er et krevende og kontroversielt tema både nasjonalt og internasjonalt. Derfor har vi gjort et grundig forarbeid før vi sender forslaget om begrenset skadefelling av kongeørn ut på høring, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Klima- og miljødepartementet har gjennomført en rekke møter med berørte parter fra miljøorganisasjoner, næringsorganisasjoner, samiske interesser, reiselivsbransjen, fylkesmenn og rovviltnemnder. Her har departementet fått nyttige innspill til høringsforslaget. Det er også innhentet faglig tilrådning fra Miljødirektoratet og en uttalelse fra Kontaktutvalg for rovviltforvaltning. Samlet har dette gitt departementet verdifulle innspill til høringen.

Forslag til endringer i skadefellingsbestemmelsene

I høringsbrevet foreslår departementet at terskelen for å gi tillatelse til skadefelling, senkes. Det foreslås endringer i rovviltforskriften § 12 om skadefelling av kongeørn. Endringene er avgrenset til prosjektområdene på Fosen og i Troms.

– Vi har liten erfaring med hva som kan gi reduserte tap av sau og tamrein i forvaltningen av kongeørn. Vi trenger erfaring og kunnskap fra sterkt berørte, men avgrensede, skadeområder før vi eventuelt vurderer varige regelverksendringer på landsbasis, sier Helgesen.

Krav om vesentlig skade

Dagens kunnskap tyder på at det er enkeltindivider av kongeørn som i gitte situasjoner gjør større skade på sau og tamrein.

Kravet om vesentlig skade er opprettholdt i høringsbrevet. Samtidig senkes terskelen ved at man kan legge det vekt på om det har vært vesentlig skade over flere år i samme område. En slik skadehistorikk kan tilsi at det er økt risiko for ny vesentlig skade.

Kravet om at felling rettes mot bestemte individer

Felling av tilfeldige kongeørnindivider kan ha en svært usikker skadereduserende effekt. Samtidig er det utfordrende å kjenne igjen enkeltindivider som har gjort skade, noe som ofte betyr at fellingstillatelse ikke har vært gitt, til tross for store skader.

Departementet foreslår derfor at terskelen for felling av kongeørn i områder med stor skade, senkes, ved at det ikke stilles krav om identifisering av enkeltindivider. Dette skal gjelde som en forsøksordning i prosjektområdene på Fosen og i Troms.

Det skal imidlertid fremdeles være slik at eventuelle skadefellingstillatelser begrenses til et bestemt område og tidsperiode i områder med særskilt skade.

Kravet om at felling ikke kan skje forut for skade

I forlengelsen av vurderingene knyttet til kravet om vesentlig skade, mener departementet det kan være naturlig også å åpne for at det kan tillates felling av kongeørn forut for skade. I dag er det ikke adgang til dette.

I situasjoner der det er dokumentert vesentlig skade over flere år i samme område, foreslår departementet at det i prosjektområdene kan tillates felling av kongeørn forut for skade. Det vil si at det eksempelvis kan være tilstrekkelig å kunne dokumentere vesentlig skade i foregående beitesesonger for sau, eller i foregående kalvingsperioder for tamrein. Forutsetningen er at det må være fare for skade også inneværende sesong.

Krav om utprøving av forebyggende tiltak

Lam og reinkalver er mest utsatt for skader fra kongeørn. Gode forebyggende tiltak i den perioden hvor disse er små, kan ha stor tapsreduserende effekt. Kunnskap fra tidligere studier har også gitt indikasjoner på at det er en sammenheng mellom tap til kongeørn, sykdom blant husdyr og ulykker.

Klima- og miljødepartementet mener det er riktig å beholde kravet om utprøving av forebyggende tiltak. Også naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen innebærer krav om at uttak bare kan skje dersom formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Samtidig er det viktig at det gjennom de videre prosjektene på Fosen og i Troms fremskaffes mer kunnskap om tapssammenhenger og effekter av ulike forebyggende tiltak.

Overordnet om kongeørnprosjektene

Høringsdokumentet belyser hovedproblemstillinger som departementet mener det er viktig å vurdere nærmere i prosjektarbeidene på Fosen og i Troms. Dette gjelder blant annet kartlegging av bestanden av kongeørn og havørn, tapsforhold knyttet til kongeørn, tapsforhold av andre årsaker, samt utprøving av forebyggende tiltak.

Siste nytt i Nyheter

Sammen for folkehøgskole på Røros
  • Nyheter

Folkehøgskolerådet er positiv til en folkehøgskole på Røros. – Nå har vi stor tro på at Røros får en folkehøgskole fra høsten 2019, mener disse tre politikerne.

Ønsker å flytte snødeponiet
  • Nyheter

Reidun Roland fra Røroslista vil flytte snødeponiet som i dag ligger like ved Rørosmuseet og Hitterelva.

Sveitsisk turist funnet i god behold
  • Nyheter

Det ble like før klokken 11, satt igang en leteaksjon i Meråker etter en 27 år gammel sveitsisk turist. Mannen er nå funnet i god behold.

 
Pilegrimer i Selbu
  • Kultur

I natt overnatta pilegrimene på Peder Morset folkehøgskole og vi traff dem like etter frokost, før vandringa fortsatte til Mostadmark.

Ja til skiltstolper - nei til reklamebukker
  • Nyheter

Leder for Miljøpartiet De Grønne i Røros, Hanne Feragen, vil ha skiltstolper i Røros og ha bort reklamebukker i gatene. – Reklamebukker forsøpler verdensarven, mener hun.

Tung fiskeuke
  • Nyheter

Hittil i år er det fisket 5.751 kilo sik i Aursunden. Det er en 1.200 kilo mindre på samme tid i fjor

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse