Ekstrem innavl hos skandinaviske ulver

Illustrasjonsfoto: Ulv i Åmot Foto: Viltkamera, NINA

Ny forskning har avdekket liten genetisk variasjon og ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia. Det kan på sikt true bestanden, fordi dårlige gener videreføres og kan føre til redusert reproduksjonsevne og lavere overlevelse.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det er svenske og norske forskningsmiljøer, samt en amerikaner og en brite, som står bak studien, som har undersøkt genene til nærmere 100 ulver i Skandinavia. Forskerne har gjennomført en detaljert undersøkelse av hele genmaterialet til skandinaviske ulver, ut fra såkalt helgenomsekvensering.

Resultatet er publisert i den anerkjente tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

Fant lav genetisk variasjon

Som forventet fant man en ekstrem grad av innavl hos ulvene i Skandinavia. Bestanden er i gjennomsnitt på nivå med søskenslektskap i en større bestand. Det mest slående var likevel den ekstreme mangelen på genetisk variasjon man fant hos en del individer.

– Vi fant enkeltindivider med lange gensekvenser, i flere tilfeller hele kromosomer, som er helt uten variasjon. Når det i tillegg er en god del dårlige genvarianter, vil mange dårlige egenskaper, som redusert reproduksjonsevne, eller defekter i tannstilling og skjelett, bli synlig blant skandinaviske ulver, sier Øystein Flagstad, genetiker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og en av forskerne bak studien.

Kjent opprinnelse

Den ekstreme innavlen skyldes at hele den skandinaviske ulvebestanden kan tilbakeføres til kun fem ubeslektede individer. Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene. Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og stammer totalt sett fra fem ubeslektede ulver som har vandret inn fra øst.

– Første ulvekull ble registrert i Nyskoga-reviret i 1983 med søskenparringer i samme revir etter at det opprinnelige paret døde. Andre familiegruppe etablerte seg i 1991, etter at en ny finskrussisk immigrant ankom, og fram til 2007 kunne hele bestanden tilbakeføres til disse tre ulvene. To nye immigranter fikk deretter valpekull første gang i 2008, forteller Flagstad.

Fant innavl hos Tivedenparet

Nye gener utenfra har en positiv effekt i en innavlet bestand. Denne studien viser imidlertid at også noen av immigrantene østfra var preget av innavl.

– Vi ser at enkelte av immigrantene hadde spor etter innavl. Dette gjelder ikke stammoren og de fire stamfedrene til den skandinaviske ulvebestanden. Det såkalte Tivedenparet derimot, som ble flyttet sørover av svenske myndigheter etter paretablering på grensen mellom Sverige og Finland, hadde spor etter innavl og viste seg dessuten å være bror og søster, forklarer Flagstad.

Disse to ulvene har så langt ikke bidratt med reproduserende avkom, men tispa er fortsatt i live, nå med en skandinavisk partner.

Trenger nye gener

Forskningsfunnene støtter opp om resultater fra tidligere forskning, som viser at flere immigranter utenfra trengs for langsiktig levedyktighet for skandinaviske ulver.

For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det en reproduserende immigrant per generasjon, altså omtrent hvert femte år. Ettersom det bare er fem ubeslektede ulver som har gitt reproduserende avkom i løpet av 35 år, er man snart ti år på etterskudd.

– Dersom eventuelle avkom fra Tivedentispa og de fire gjenlevende til den avdøde Tunturi-immigranten reproduserer, er vi nesten i rute. Tilgangen på immigranter er i utgangspunktet stor nok, da vi har registrert cirka 25 immigranter i Skandinavia siden årtusenskiftet, de aller fleste i nord. Lang og farefull ferd sørover fører imidlertid til at kun en liten andel av disse har kommet seg til den reproduserende delen av bestanden. Tre av de som kom seg igjennom, ble skutt, enten legalt eller illegalt, før de rakk å reprodusere, sier Flagstad.

Tenker langsiktig

Mange stusser nok over at forskerne er så opptatt av dette med redusert reproduksjonsevne, all den tid bestanden har vokst i den senere tid. Her er det viktig å skille mellom kortsiktige og langsiktige effekter.

– Innavlen i den skandinaviske ulvebestanden har ført til såkalt innavlsdepresjon i form av redusert reproduksjonsevne, enkelte skjelett- og tannstillingsdefekter, samt sterilitet hos noen hanner. For langsiktig overlevelse er derfor bestanden helt avhengig av jevnlig input fra immigranter, i snitt én per generasjon, for å motvirke en oppsamling av slike dårlige egenskaper, avslutter Flagstad.

Forskningsstudien bereder grunnen for en langt bedre forståelse av mekanismene bak innavlsdepresjon. Dataene vil kunne brukes i videre studier av genetikken knyttet til ulike egenskaper, som for eksempel reproduksjonsevne, adferd og pelsfargevarianter.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Butikker gir frukt, grønt og brød til den lokale bonden

Butikker gir frukt, grønt og brød til den lokale bonden

Store deler av Norge opplever for tiden en ekstremtørke som har vart siden starten av juni. Coop ønsker å hjelpe bøndene med å skaffe nok fôr til dyrene.

Huset er på plass

Huset er på plass

Mandag kveld startet arbeidet med å flytte et hus fra Granby til Tømra i Selbu. Fylkesveien ble stengt mens arbeidet pågikk.

Storfornøyd med Camp Årsøya

Storfornøyd med Camp Årsøya

Årsøya i Selbu har huset 160 campingenheter under årets Landsskytterstevne på Stjørdal.

Stor innsats fra «Trønderbataljonen» bidro til å slukkingen av skogbrannene i Jämtland

Stor innsats fra «Trønderbataljonen» bidro til å slukkingen av skogbrannene i Jämtland

Jeg er stolt av innsatsen vi gjorde og navnet vi fikk, sier brannsjef Frode Skogs.

Unni Storstad ansatt som ny økonomisjef

Unni Storstad ansatt som ny økonomisjef

Unni Storstad blir fra 1. november ny økonomisjef hos Innherred Renovasjon IKS.

DIREKTE: Landsskytterradio på DAB+ og nett-TV

DIREKTE: Landsskytterradio på DAB+ og nett-TV

For første gang i historien vil "skytterradioen" bli sendt på DAB+, her kan du også se direkte TV-overføring fra arenaproduksjonen og programleder Tor Idar Aune.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...