Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017."> Elgjakt til jul

Elgjakt til jul

Elgjakt til jul

Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017.

Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017.

Jaktforskriftene fastsettes for fem år av gangen og de nye reglene gjelder fra april 2017. I høringsrunden var det mange som reagerte på forslaget om å innskrenke rypejakta.

Mer enhetlig jakttid for elg

Miljødirektoratet har fastsatt en lengre og mer enhetlig jakttid for elg. Mens det tidligere var forskjellige jakttider fra region til region, er det nå kun to tidsrom som gjelder: Jakttida for elg blir fra 25. september til 23. desember i alle kommuner hvor det er åpnet for elgjakt, unntatt Kautokeino og Karasjok, hvor jakta starter 1. september.

Den enkelte kommune vil kunne søke fylkeskommunen om å utsatt jaktstart til 5. oktober eller endre avslutning av jakttida til 30. november eller 31. oktober. Innskrenking kan skje av hensyn til andre brukere av utmarka.

Mange kommuner har allerede i dag utvidet jakttid. Med nye jakttidsrammer slipper disse å søke om utvidet jakt. 

- Behovet for å minske byråkratiet og å legge til rette for lokal næringsutvikling og å gi større brukergrupper tilgang til elgjakt har veid tungt. Den nye jakttida pålegger imidlertid jeger, grunneiere og kommuner et tydeligere ansvar for å sørge for gode løsninger for sambruk av marka gjennom høsten, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Forslaget møtte en del motstand. Særlig grunneiersiden og jegerinteressene var negative og mente at forslaget ikke tok høyde for at rettighetshaverne tar ansvar også i dagens situasjon. Hovedargumentet var at den lokale forvaltningen har gjort de nødvendige innskrenkninger i jakta der det har vært behov.

Endrer ikke rypejakta

Miljødirektoratet har etter grundige vurderinger valgt å opprettholde dagens jakttid på rype.

- Bestandsnedgangen på rype har trolig flere årsaker, og vi registrerer også lokale forskjeller i bestandssituasjonen. Vi vet at grunneiersida i økende grad har begrenset uttaket av rype eller stengt jakta der det har vært nødvendig de senere årene. Det er et mål i viltforvaltningen at jakt i størst mulig grad skal reguleres lokalt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil følge bestandsutvikling og den lokale forvaltninga tett, og ved behov vurdere begrensninger også innenfor den kommende jakttidsperioden.

Direktoratet har nylig oversendt en tilrådning til Klima- og miljødepartementet der vi anbefaler at det settes i gang et arbeid med å utvikle en miljøkvalitetsnorm for lirype.

En slik kvalitetsnorm vil på sikt kunne lette gjennomføringen av positive tiltak for arten. I den forbindelse vil det også være behov for å videreutvikle rypetakseringene og bedre kunnskapsgrunnlaget for arten.

Jakttid for vaskebjørn

Fremmede arter er et stort og stigende problem. Dessverre forkommer ulovlig import av arter som vaskebjørn.

Et nytt innslag på lista over fremmede arter med jakttid hele året er vaskebjørn.

- Denne amerikanske arten er et typisk eksempel på en fremmed art vi ikke vil skal etablere seg i norsk natur. Vaskebjørn har flere farlige parasitter og vil kunne gjøre stor skade på norsk fauna, sier Hambro.

Vaskebjørn kommer derfor inn på lista over fremmede arter med jakttid hele året. Internasjonal erfaring viser at muligheten for å kunne felle fremmede arter hele året kan være en kritisk faktor når en skal hindre at de etablere seg.

Begrenser jakt på sjøfugl og marine dykkender

-Samtlige av de saltvannstilknyttede artene vi har foreslått endring i jakttida for, har en negativ bestandsutvikling. Miljødirektoratet fjerner jakttida for havelle, gråmåke og svartbak. I tillegg innskrenkes området hvor svartand og ærfugl kan jaktes. Ærfugljakta i Vest-Agder tas bort, mens svartand bare får jakttid i Østfold. For storskarv og ærfugl innføres også ytterligere begrensninger. Det blir kun tillatt å jakte ungfugl av storskarv i saltvannslokaliteter og kun hannfugl av ærfugl.

- Ettersom dette er arter som beskattes gjennom den frie jakta på hav og fjord er ikke lokale restriksjoner på uttaket mulig. Vi ser oss derfor nødt til å ta ut arter og begrense områder og tidsrom hvor de er jaktbare, sier Hambro.

Videre har Miljødirektoratet slått fast at det ikke vil bli aktuelt med jakt på måltrost og svarttrost, slik det var foreslått i høringsrunden.

Siste nytt i Nyheter

Hvem har ripet opp bilen til Anne-Mari?
  • Nyheter

Påført skader for flere tusen kroner.

Passasjertallene ved Røros lufthavn går rett til værs
  • Nyheter

I juli reiste 1556 passasjerer over Røros lufthavn, en økning på hele 40,3 prosent målt mot samme periode i 2016.

Sigrid har sagt opp
  • Nyheter

Sigrid Jansen har sagt opp sin stilling som daglig leder i Rørosregionen Næringshage.

 
Årets første uke med over 2 tonn fangst
  • Nyheter

Sikfisket på Aursunden når nye høyder.

Båndtvang opphevet - men ikke overalt

Mandag 21. august opphører ordinær båndtvang, og hundeeiere kan igjen gå med hunden løs. Bor du derimot i en av landets 192 kommuner som har utvidet sine båndtvangsregler, er det mulig hunden må bruke bånd en stund til. Selbu, Tydal og Holtålen er blant kommunene med utvidet båndtvang.

Mer effektiv skadefelling

Klima- og miljødepartementet går nå inn med støtte til et prosjekt for mer effektiv skadefelling av rovvilt i Hedmark. Seks kommuner har gått sammen for å gjøre skadefellingslag mer profesjonelle, skadefelling av rovvilt mer effektiv og for å styrke beitenæringa i Hedmark.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse