Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017."> Elgjakt til jul

Elgjakt til jul

Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017.

Jakttida på elg utvides, jakttida på rype beholdes, og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider som gjelder fra 1. april 2017.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Jaktforskriftene fastsettes for fem år av gangen og de nye reglene gjelder fra april 2017. I høringsrunden var det mange som reagerte på forslaget om å innskrenke rypejakta.

Mer enhetlig jakttid for elg

Miljødirektoratet har fastsatt en lengre og mer enhetlig jakttid for elg. Mens det tidligere var forskjellige jakttider fra region til region, er det nå kun to tidsrom som gjelder: Jakttida for elg blir fra 25. september til 23. desember i alle kommuner hvor det er åpnet for elgjakt, unntatt Kautokeino og Karasjok, hvor jakta starter 1. september.

Den enkelte kommune vil kunne søke fylkeskommunen om å utsatt jaktstart til 5. oktober eller endre avslutning av jakttida til 30. november eller 31. oktober. Innskrenking kan skje av hensyn til andre brukere av utmarka.

Mange kommuner har allerede i dag utvidet jakttid. Med nye jakttidsrammer slipper disse å søke om utvidet jakt. 

- Behovet for å minske byråkratiet og å legge til rette for lokal næringsutvikling og å gi større brukergrupper tilgang til elgjakt har veid tungt. Den nye jakttida pålegger imidlertid jeger, grunneiere og kommuner et tydeligere ansvar for å sørge for gode løsninger for sambruk av marka gjennom høsten, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Forslaget møtte en del motstand. Særlig grunneiersiden og jegerinteressene var negative og mente at forslaget ikke tok høyde for at rettighetshaverne tar ansvar også i dagens situasjon. Hovedargumentet var at den lokale forvaltningen har gjort de nødvendige innskrenkninger i jakta der det har vært behov.

Endrer ikke rypejakta

Miljødirektoratet har etter grundige vurderinger valgt å opprettholde dagens jakttid på rype.

- Bestandsnedgangen på rype har trolig flere årsaker, og vi registrerer også lokale forskjeller i bestandssituasjonen. Vi vet at grunneiersida i økende grad har begrenset uttaket av rype eller stengt jakta der det har vært nødvendig de senere årene. Det er et mål i viltforvaltningen at jakt i størst mulig grad skal reguleres lokalt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil følge bestandsutvikling og den lokale forvaltninga tett, og ved behov vurdere begrensninger også innenfor den kommende jakttidsperioden.

Direktoratet har nylig oversendt en tilrådning til Klima- og miljødepartementet der vi anbefaler at det settes i gang et arbeid med å utvikle en miljøkvalitetsnorm for lirype.

En slik kvalitetsnorm vil på sikt kunne lette gjennomføringen av positive tiltak for arten. I den forbindelse vil det også være behov for å videreutvikle rypetakseringene og bedre kunnskapsgrunnlaget for arten.

Jakttid for vaskebjørn

Fremmede arter er et stort og stigende problem. Dessverre forkommer ulovlig import av arter som vaskebjørn.

Et nytt innslag på lista over fremmede arter med jakttid hele året er vaskebjørn.

- Denne amerikanske arten er et typisk eksempel på en fremmed art vi ikke vil skal etablere seg i norsk natur. Vaskebjørn har flere farlige parasitter og vil kunne gjøre stor skade på norsk fauna, sier Hambro.

Vaskebjørn kommer derfor inn på lista over fremmede arter med jakttid hele året. Internasjonal erfaring viser at muligheten for å kunne felle fremmede arter hele året kan være en kritisk faktor når en skal hindre at de etablere seg.

Begrenser jakt på sjøfugl og marine dykkender

-Samtlige av de saltvannstilknyttede artene vi har foreslått endring i jakttida for, har en negativ bestandsutvikling. Miljødirektoratet fjerner jakttida for havelle, gråmåke og svartbak. I tillegg innskrenkes området hvor svartand og ærfugl kan jaktes. Ærfugljakta i Vest-Agder tas bort, mens svartand bare får jakttid i Østfold. For storskarv og ærfugl innføres også ytterligere begrensninger. Det blir kun tillatt å jakte ungfugl av storskarv i saltvannslokaliteter og kun hannfugl av ærfugl.

- Ettersom dette er arter som beskattes gjennom den frie jakta på hav og fjord er ikke lokale restriksjoner på uttaket mulig. Vi ser oss derfor nødt til å ta ut arter og begrense områder og tidsrom hvor de er jaktbare, sier Hambro.

Videre har Miljødirektoratet slått fast at det ikke vil bli aktuelt med jakt på måltrost og svarttrost, slik det var foreslått i høringsrunden.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Nettet er tilbake i Stuggudal

Nettet er tilbake i Stuggudal

Like før klokka 22.30 lørdag kveld, fikk Telia på plass nettet i Stugudal. Internett hadde da vært nede i store deler av Selbu og Tydal det meste av dagen.

Røykutvikling i Brekken

Røykutvikling i Brekken

Brenning av gress var årsak til røykutviklingen i Brekken.

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Internett fra Telia og Telenor er nede i deler av Tydal og Selbu

Feil på senderen på Riasten

Tordenværet påvirker sendingene

Tordenværet påvirker sendingene

Senderen på Henvola er fremdeles nede.

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

16 frivillige brannmannskaper på plass i Sverige

Hele 16 mannskaper fra Stjørdal er i Sverige for å sloss mot brannen. - Det er viktig at vi skaffer oss denne erfaringen, sier varabrannsjef Ole Johan Kiplesund.

Så mye sparer du på å kjøre elbil

Så mye sparer du på å kjøre elbil

En husholdning med to fossilbiler kan spare minst 20.000 kroner i året på drivstoff ved å bytte til elbiler. De som kjører langt, sparer enda mer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon