ANNONSE
Annonse

Nå kommer lynet

Lynnedslag i Oslofjorden Foto: Frende Forsikring

Seinsommer og høst er høysesong for brann etter lynnedslag i Norge. Nå meldes 8 av 10 lynskader til forsikringsselskapene. Det viser beregninger fra Frende Forsikring.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

- 80 prosent av alle skader grunnet lynnedslag meldes inn i årets tredje og fjerde kvartal. Vi ser en kraftig økning juli, august og september hvert eneste år, sier skadesjef i Frende Forsikring, Petter Lassen.
- Det er klart flest brannskader, men det meldes også mye om matvarer som blir ødelagt i kjøleskap og frys, samt kaskoskader som ødelagte TVer og annen elektronikk, sier Lassen.

I hele 29 av de siste 32 årene har det vært et klart flertall branner etter lynnedslag tredje kvartal, viser brannstatistikk fra Finans Norge.

Sjelden personskader

I 2016 ble det meldt inn drøyt 5100 skader til forsikringsselskapene i Norge etter lynnedslag. Snaut 190 millioner kroner ble utbetalt i erstatning.

- Det kan imidlertid ikke sammenlignes med toppåret 2014. Da ble det meldt over 18 000 skader og over 500 millioner ble betalt ut, opplyser skadesjefen i Frende.

Selv om skadesummene etter lynnedslag er store er det heldigvis svært sjelden at mennesker blir skadet eller drept. Mellom 1996 og 2013 ble tre personer drept av lynnedslag i Norge, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Store sesongvariasjoner

Meteorologisk institutt registrerer antall lynnedslag i Norge. I 2016 registrerte de totalt 89 406 lynnedslag. Det nevnte toppåret 2014 hadde hele 630 118. Dette inkluderer også lyn mellom skyer. Ved utgangen av juli var det registrert 27 124 lynnedslag til nå i år.

- Vi ser også at det er store variasjoner i antallet lyn og påfølgende skader fra år til år og fra sesong til sesong. Derfor er det ikke godt å si hvordan 2017 blir, sier Petter Lassen i Frende.

Skader på tingene dine etter lynnedslag dekkes gjennom en innboforsikring, mens skader på bygning er dekket med en hus- eller hytteforsikring. Skadene dekkes under brannforsikringen som er en obligatorisk del av forsikringen. Skulle fryseren ryke, erstattes også innholdet.

Slik oppstår fenomenet

På Østlandet er sensommeren høysesong for fenomenet, mens Vestlandet og kysten av Nord-Norge også får en del om høsten og vinteren.

- For at vi skal få lyn, trenger vi en spesiell type skyer. De heter bygeskyer på godt norsk. For at de skal gi lyn, må skyene strekke seg ut fra nær bakken til stor høyde. På sensommeren er forholdene på Østlandet ideelle for å lage høye bygeskyer. Bakken er varm, og temperaturforskjellen mellom bakken og lufta over er stor. Dermed fungerer bakken omtrent som en kokeplate. Vi får høye bygeskyer og det kan dannes lyn, sier meteorolog Laila Fodnes Sidselsrud hos Meteorologisk Institutt.

Langs kysten, spesielt på Vestlandet, er det annerledes.

- Der finner vi de største temperaturforskjellene over hav om vinteren. Havet er da relativt mye varmere enn lufta over og blir da en tilsvarende kokeplate om vinteren, som gjør at bygeskyene dannes, sier meteorologen.

Hvor langt borte er lynet?

For å estimere hvor langt unna lynet du er finnes det en enkel tommelfingerregel du kan bruke. Hvis du teller tre sekunder fra du ser lynet til du ser tordenbuldringen er du ca en kilometer unna. Dette fordi tordenskrallet beveger seg med en hastighet på 333 meter i sekundet. Men husk at et lynnedslag i en kraftledning kan lede til skader i nettet én kilometer lenger unna.

I disse kommunene lyner det mest

1. Lørenskog, Akershus

2. Nes, Akershus

3. Sør-Odal, Hedmark

4. Skedsmo, Akershus

5. Rindal, Møre og Romsdal

6. Nittedal, Akershus

7. Skiptvedt, Østfold

8. Sarpsborg, Østfold

9. Ås, Akershus

10. Gjerdrum, Akershus

I disse kommunene lyner det minst

1. Bø, Nordland

2. Andøy, Nordland

3. Harstad, Troms

4. Sortland, Nordland

5. Karlsøy, Troms

6. Flakstad, Nordland

7. Kvæfjord, Troms

8. Hadsel, Nordland

9. Røst, Nordland

10. Moskenes, Nordland

Tallene viser et gjennomsnitt av lynnedslag fra 2007-2015.

Kilde: Meteorologisk Institutt

Tips og triks ved lyn og torden

- Installer overspenningsvern i sikringsskapet
Dette gjør at sikringen kobler seg ut ved overbelastning som lyn og torden. De fleste lynskader kunne vært unngått med riktig installert overspenningsvern i sikringsboksen.

- Trekk ut kontakten
Hvis du ikke har overspenningsvern, trekk ut støpsler fra stikkontaktene på ulike elektriske anlegg som TV, radio, PC, ruter, musikkanlegg, hvitevarer og mobiltelefoner på lading når det smeller. Fryser og kjøleskap kan også bli ødelagt, men husk å ikke koble ut disse.

- Bruk ekstern lader og datatrafikk
Hvis du trenger å bruke nett og strøm mens det står på som verst kan du bruke en ekstern lader og datatrafikk på mobilen. Da kan du enten se på mobilskjermen eller du kan bruke delt internett.

- Husk at lynet stort sett slår ned i det høyeste punktet
Så ikke vær det høyeste punktet for eksempel på en fjelltopp, på en golfbane eller i en båt på sjøen. Av samme årsak bør du også unngå å stille deg under et tre ute på et jorde.

- Dropp paraply og fiskestang
Husk at også disse gjenstandene kan stikke opp i terrenget og lede lynet. Da er det bedre å bli våt og komme hjem uten fisk.

- Det er tryggere i bilen enn ute
Årsaken til det er at lynet vil følge karosseriet utvendig og til bakken hvis den blir truffet.

- Ikke bad når det lyner
Vann leder elektrisitet, så derfor bør du ikke være i bad. Lyn kan også følge vannledninger i huset, så det anbefales heller ikke å bade i badekar når lynet står på som verst.

- Bruk mobiltelefon
Du kan fint bruke mobiltelefon om den ikke står til lading i lynvær, men ikke bruk fasttelefon.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Komunestyremøtet i Selbu

Direkte:

Komunestyremøtet i Selbu

Se kommunestyremøtet direkte her fra kl 19:00

Ras stengte fylkesveg 30

Ras stengte fylkesveg 30

Veien er nå åpnet igjen i ett felt.

25 kvinner fra fem land samlet på Røros for lederutvikling

25 kvinner fra fem land samlet til lederutvikling på Røros:

Skal gi kvinnene mer tro på seg selv

I uka som kommer er 25 unge kvinner fra Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland samlet på Røros for Soroptimist Nordic Leadership Academy.

Ulvejakt i Røros og Holtålen

Oppdatert:

Ulvejakt i Røros og Holtålen

Døde lam funnet i Molingdalen.

For kostbart i Tydal

For kostbart i Tydal

Forslaget til sentrumsutvikling i Ås i Tydal ble mer omfattende enn kommunestyret hadde tenkt seg. - For kostbart, sa 16 av de 17 representantene og sendte saken tilbake til administrasjonen.

- Det kan bli tidenes sesong i fjellet

- Det kan bli tidenes sesong i fjellet

Informasjons- og markedssjef Jonny Remmereit i Trondhjems Turistforening er fredagens sommergjest i Nea Radio.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.