Mindre fôr gir klimavennlig gris

Eli Gjerlaug Enger er svinebonde og forsker hos Norsvin. Foto: Hallfrid Simonsen, Newswire

Den norske grisen vokser raskest og spiser minst fôr. I tillegg er den friskere enn griser i andre land. Det gir en stor klimagevinst.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I dag spiser en norsk gris 80 kilo mindre fôr for å oppnå ønsket slaktevekt, enn den gjorde for 50 år siden. Det er resultatet av systematisk avl, gjennomført i samarbeid mellom norske svinebønder og forskere.

– At grisen skal utnytte fôret godt har vært en viktig del av avlsarbeidet i over 50 år, og det ser vi resultatet av nå, sier Eli Gjerlaug Enger, som er svinebonde og forsker hos Norsvin.

Samtidig har man hatt et bredt avlsmål i Norge, som ivaretar hele grisen med mange forskjellige egenskaper.

– Det er viktig at vi ikke avler sånn at grisen får noen ulemper med veksten eller sykdommer. En frisk gris er klimasmart, sier Gjerlaug Enger.

Syke dyr med dårlig tilvekst og dårlig fruktbarhet er nemlig med på å dra opp klimagassutslippene.

– Hvis slaktegrisen vokser dårlig eller purka får få avkom i et kull, så vil det virke negativt i forhold til klimagassutslippene totalt sett per kilo kjøtt, sier forsker i avl og genetikk Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Aass forklarer at et dyr slipper ut klimagasser uansett om det produserer noe eller ikke. Jo mer det produserer i forhold til daglig klimagassutslipp, desto lavere blir utslippene per kilo produkt.

Spiser mindre

At norske griser er svært fôreffektive, gir klimagevinst av flere grunner.

– I Norge har vi 1,5 millioner slaktegris. Når de bruker 80 kilo mindre fôr hver gjennom sin levetid, utgjør det et kornareal på 220 000 dekar, sier Eli Gjerlaug Enger.

Det er like mye som 40 prosent av landbruksarealet brukt til kornproduksjon i Hedmark, eller 7,5 prosent av det samlede kornarealet i Norge.

– Det at grisene utnytter fôret bedre, gjør at vi kan ha flere griser, eller vi kan bruke kornet som grisene blir fôret på til andre formål. Og verden har jo behov for mye mer mat, så vi trenger klimasmarte dyr, sier Gjerlaug Enger.

I tillegg er det knyttet klimagassutslipp til fôrproduksjonen gjennom energibruk til innhøsting av korn og bearbeiding av kraftfôr.

– Når grisen bruker mindre fôr og vokser raskere på det fôret den får, vil klimagassutslippene gå ned, rett og slett fordi dyret lever færre dager, sier forsker Laila Aass ved NMBU.

Den norske grisen spiser minst og vokser raskest. Foto: Newswire

Populær eksportvare

Det tette samarbeidet mellom næringen og forskningsmiljøet på Ås er en viktig årsak til at svineavlen i Norge har vært så vellykket.

I dag eksporteres gener fra norske griser til over 50 land.

– Det viser seg bestandig at den gjør det godt i de landene den kommer til også. Den er mer fôreffektiv enn den grisen den konkurrerer med der den kommer, sier Eli Gjerlaug Enger i Norsvin.

Hun mener det er viktig at også landbruket tar sin del av ansvaret for å tenke miljøvennlig og bærekraftig.

– Vi skal brødfø en stadig større verden. Hvis grisene kan vokse opp og trenge mindre fôr, kan vi brødfø flere. Det er viktig at vi tenker stort, sier svinebonde og forsker Eli Gjerlaug Enger.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Mer fôreffektiv gris er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Mater du måker?

Mater du måker?

Matmangel er en av årsakene til at flere måkearter har gått sterkt tilbake de siste tiårene, men bymåker trenger ikke å mates for å klare seg. De er altetende og livnærer seg på alt fra fisk til insekter, meitemark og søppel, sier Svein-Håkon Lorentsen, forskningssjef i NINA.

FM friskmeldt på Røros

FM friskmeldt på Røros

Nea Radios FM-sender på Røros fungerer igjen.

Jobbet ved siden av traktoren

Jobbet ved siden av traktoren

Mannen i 60-årene som fikk en traktor over seg i Ålen i dag, arbeidet på ved siden av traktoren da ulykken skjedde.

Hastetiltak kreves i forbindelse med fôrkrisen i landbruket

Hastetiltak kreves i forbindelse med fôrkrisen i landbruket

Landbruket i Norge opplever den største tørke- og fôrkrisen på over 70 år. Faglagene har tatt et stort ansvar for å koordinere og jobbe frem tiltak som må på plass og har formulert dette i det følgende brevet til statsministeren og landbruks- og matministeren.

Mot ny utbytterekord i Coop

Mot ny utbytterekord i Coop

Coop kommer til å passere 1,7 millioner medeiere i 2018, og det ligger an til rekordstort kjøpeutbytte.

Etterlyser mygg-fangst

Etterlyser mygg-fangst

Har du fanget mygg i sommer? Da har du kanskje en ukjent art i myggfella.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon