Jordbruksoppgjøret: Bondeorganisasjonene krever 1450 millioner kroner

Fra venstre: Merete Furuberg (Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) og Leif Forsell (statens forhandlingsleder). FOTO: Linda Reinholdtsen, NRK

Bondeorganisasjonenes krav til staten ble overlevert onsdag, bare få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk.

Tekst:

Publisert:

Nea Radio
Nea Radio

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag i ei pressemelding.

Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i dag næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert barefå timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.

- Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Ambisiøst og nødvendig løft

- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.

- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
Løfte små og mellomstore bruk
Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Umusikalsk

Omregnet til prosent blir bøndenes krav langt høyere enn det andre grupper i samfunnet får i år. For eksempel landet frontfagsoppgjøret på 2.4 prosent, mens bøndenes krav tilsvarer 9 prosent, i følge staten.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell karakteriserte kravet som "umusikalsk".

– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk, sa han.

Han mener kravet om økningen i statsstøtte er spesielt krevende. Den etterspurte økningen på 1150 millioner kroner kommer på toppen av dagens støtte over statsbudsjettet på 14.400 millioner kroner.

Samtidig understreket han at stortingsbehandlingen av jordbruksmeldingen gir føringer for årets oppgjør.

– Vi har et krevende utgangspunkt, sa Forsell til NRK.

Staten kommer med sitt tilbud til bøndene 5. mai, og etter planen skal oppgjøret være i havn 15. mai.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Røros kommune er fornøyd med innbyggerundersøkelsen
  • Nyheter

Men ser også forbedringpotensiale på flere områder.

Feil i utbetaling av pensjon viser behov for
  • Nyheter

Før jul vedtok Stortinget at slippen skal tilbake innen 1. juli 2018. Skatteetaten har i dag sendt ut informasjon om at en del av de som mottar alderspensjon, AFP, uføretrygd, og overgangsstønad, har fått for høyt skattetrekk ved på utbetalingen som skal være på konto i dag.

Kvithamar skal bli grønn spydspiss
  • Nyheter

Kvithamar gård, som nå eies av Stjørdal kommune, skal bli et kraftsenter innenfor grønn innovasjon i Midt-Norge.

 
Løsning for Kvislabakken?
  • Nyheter

Brakker som blir stående tomme etter at Fagerhaug skole i Stjørdal, vurderes som løsning på den akutte plassmangelen ved Kvislabakken skole.

Selbu og Tydal åpner snøscooterløypene
  • Nyheter

Fra lørdag kan du kjøre snøscooter fra Selbu til Tydal - lovlig!

Fylkesting vedtok pressestøtte til lokalradio
  • Nyheter

Fylkestinget i Finnmark har vedtatt at lokalradio bør få pressestøtte på lik linje med aviser. De omtaler dagens ordning som konkurransevridende.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE