Ap, KrF, Sp og SV enige om jordbruksoppgjøret

Ap, KrF, Sp og SV enige om jordbruksoppgjøret

Rørosku i Rasmusgården. FOTO: Randi Borgos

De fire partiene er enige om ei økonomisk ramme på 790 millioner kroner og følger dermed opp jordbruksmeldinga med å sikre bøndene en lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper, i motsetning til regjeringen og Venstre sitt opplegg som vil øke inntektsgapet.

Tekst:

Publisert:

De fire partienes enighet har i tillegg en klar prioritering av distriktsjordbruket og de små og mellomstore brukene. Enigheten sikrer også forutsigbarhet for alle grupper av bønder.

Til sammenligning hadde regjeringas forslag en ramme på 410 millioner kroner, mens Venstre har foreslått en ramme på 625 millioner kroner. Bruken av budsjettmidler økes i denne enigheten fra regjeringens forslag på 177 millioner kroner til 485 millioner kroner.

Beklager at Venstre brøt

De fire partiene beklager at Venstre valgte å bryte forhandlingene. Det har vært godt et forhandlingsklima, og alle fire partier er fornøyd med det man har oppnådd.

- For Arbeiderpartiet har det vært viktig å følge opp de løftene vi ga i jordbruksmeldingen særlig om å redusere inntektsgapet og skape flere jobber i hele landet. Det legger forslaget fra de fire partiene, sammen med en god markedstilpasning, et godt grunnlag for, sier Knut Storberget (Ap)

- Kristelig Folkeparti har vært opptatt av å sikre kronemessig lik inntektsutvikling og å sikre næringen forutsigbarhet ved å reversere regjeringens forslag til kutt i beite og den kraftige økningen av kraftfôrprisen, sier Line Henriette Hjemdal (KrF)

- Senterpartiet har vært opptatt av å gi oppgjøret en tydelig distriktsprofil og satsing på alle typer bruk i hele landet. Vi gjør nå grep som særlig vil løfte de små og mellomstore brukene. I tillegg er det en klar satsing på jordbruket på Vestlandet og Nord-Norge, sier Geir Pollestad (Sp)

- For SV har klima, miljø, økologi og bedre kår for de mindre brukene vært avgjørende. Det legger vi opp til gjennom en satsing på miljøtiltak og økologisk produksjon, god distriktsprofil og en ekstra ordning for de minste sauebrukene, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

De fire partiene er blant annet enige om:

- En kraftig styrking av de små og mellomstore brukene gjennom økte driftstilskudd. I tillegg ber vi om at det utredes og utformes en egen ordning for bruk som driver på de mest krevende arealene (driftsvansketilskudd).
- En særlig satsing på melkebrukene på Vestlandet.
- Reversering av regjeringens kutt til beitetilskudd og styrker samtidig utmarksbeite.
- En miljøsatsing gjennom ulike miljøprogram og økning i satsene for økologisk produksjon. Tilskuddet til drenering bør dobles fra dagens nivå på 1000 kroner til 2000 kroner per dekar.
- Styrkning av velferdsordningene og satsingen på å sikre veterinærtilgangen i distriktene.
- Styrkning kornøkonomien på en måte som ikke går ut over de kraftfôrkrevende produksjoner i så stor grad som regjeringens forslag.
- Styrkning frakttilskuddene.
- En satsing på kjøttproduksjon for å øke selvforsyningen av storfekjøtt og utnytte grasarealene i distriktene.

Detaljene i enigheten vil bli presentert når innstillingen fra Næringskomiteen legges frem mandag.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Enige om jordbruksavtale
  • Nyheter

Staten ble i går kveld enig med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en ny jordbruksavtale.

Vaino skal lede Norge Rundt på NRK1
  • Nyheter

For første gang får Norges mest sette tv-program Norge Rundt en sørsamisk programleder. Til høsten skal Vaino Rensberg fra Røros lede distriktenes magasin på fredager på NRK1 i beste sendetid.

Svært godt fornøyd med Bergstadcupen

– Det føles helt fantastisk, vi har hatt mye god fotball og et godt sosialt opplegg, og vi får mange gode tilbakemeldinger. Slik oppsummerer arrangementsansvarlig Erik Sandnes Høsøien Bergstadcupen på Røros i helga.

 
Brukerundersøkelse på Tydal legekontor

Nylig gjennomførte Tydal legekontor en brukerundersøkelse for å kartlegge brukerne sine.

Ny sommer på Brekka

For 17 året på rad er det igjen åpning på Brekka bygdetun i Tydal.

Færre flyktninger skal bosettes
  • Nyheter

Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre flyktninger i norske kommuner – om lag 4.400 personer. Det er under halvparten av antallet som kommer til å bli bosatt i år. Årsaken er at det er ventet at færre kommer til å søke asyl i Norge enn tidligere antatt.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse