ANNONSE
Annonse

Kronikk: - Viktig at vi ikke taper historien

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Foto: Bjørn Stuedal

- Det siste året har gitt oss tre store arkeologiske funn fra middelalderen. Vi har et ansvar for at fremtidige generasjoner også skal få ta del i den nye kunnskapen disse utgravningene gir oss, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen og riksantikvar Jørn Holme i denne kronikken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

Det siste året har gitt oss tre store arkeologiske funn fra middelalderen. Vi har et ansvar for at fremtidige generasjoner også skal få ta del i den nye kunnskapen disse utgravningene gir oss.

Det er fascinerende å se en gammel ruin graves frem fra jorda, der den i århundrer har ligget skjult for menneskene. Glemt og forlatt. Men årets utgravninger viser at det fortsatt er bevart viktige ruiner, skjult under dagens gater, plasser og hus der generasjoner av mennesker har levd sine liv. Funnene gir et nytt kikkhull inn til fortiden.

Det er sjelden at arkeologer i dag finner store, bevarte ruiner etter kirker og kongelige anlegg, og det er lenge siden vi har hatt så omfattende arkeologiske utgravninger i de norske middelalderbyene som det vi har nå. Det skyldes nye og store infrastrukturtiltak, jernbane, næringsbygg, fjernvarme eller oppgradering av gater og plasser. I Norge har vi åtte middelalderbyer: Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg, Sarpsborg, Hamar, Skien og Stavanger. Det har vært store utgravninger i Trondheim og Oslo de siste årene, og mindre utgravninger i de andre byene. Nå har vi fått tre store overraskelser fra perioden 1000-1300, en periode som var Norges storhetstid.

Klemenskirken i Trondheim

Gjennom skriftlige kilder har vi visst at det i middelalderen fantes en Klemenskirke i Trondheim, men man har ikke kjent til hvor den lå. Det var en sensasjon da arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fant restene av denne kirken som knyttes til Olav den hellige, i Søndre gate i Trondheim. Utgravningene avdekket hele fire kirkebygninger som avløser hverandre på samme sted, alle brent. Den eldste kirken er datert til tidlig 1000-tall, og under der igjen har arkeologene påvist fire faser med verdslig bebyggelse, bolighus og verksted fra 900-tallet.

Dette gir oss helt ny viten om Trondheims grunnleggelse og tidlige bosetning. Klemenskirken er åstedet for selve helgenforklaringen av Olav Haraldsson, en begivenhet som har hatt betydning for fremveksten av den norske staten og kirken i middelalderen. Funnet av Klemenskirken i Trondheim havnet på Heritage Dailys liste over de ti mest spennende arkeologiske funn i verden i 2016.

En ny kongsgård på Avaldsnes

Fra før visste vi at Avaldsnes på Karmøy i Rogaland, med sin strategiske beliggenhet ved Karmsundet, har hatt en viktig posisjon i flere tusen år. Men ingen visste at under bakken – mellom kirken fra 1200-tallet, gravhaugene og bautaene – lå det også rester av en ukjent kongsgård. I sommer har Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo gravd frem en stor middelalderruin, som ikke tidligere er kjent i arkeologiske og skriftlige kilder.

Det er ruinen av en stor bygning, rundt 51 meter lang og 9 meter bred. En kongsgård bygget rundt 1300, til bruk for kongens prester på Avaldsnes og til kongen selv da han var på besøk. Det er kjent flere kongebrev fra Avaldsnes, fra 1297 (kong Eirik II Magnusson) og fra tidlig 1300-tallet (kong Håkon V Magnusson). Dette tyder på at kongen var der ofte. Brevene kan være skrevet i denne bygningen.

Ny kunnskap om Bispeborgen i Oslo

Det har lenge vært kjent at Bispeborgen lå i middelalderbyen Oslo, og at den ble påbegynt på tidlig 1200-tall. Fortsatt er rester av borgen bevart i kjelleren under dagens Oslo ladegård. Men det har ikke vært kjent hvor stor borgen var eller hvordan den var utformet. Utgravningen i sammenheng med den nye Follobanen Oslo-Ski har nå avdekket at det er flere murer bevart, med kraftige fundamenter. Borgen har trolig vært større enn det man tidligere har antatt, med flere bygninger, men det gjenstår å se, for det graves fortsatt i denne stund.

NIKUs arkeologer har avdekket mange bygninger, gateløp og annen infrastruktur, og tusenvis av gjenstander fra middelalderen. Det er avdekket en meget godt bevart steinkjeller med tregulv og opptil to meter høye steinvegger noen steder. Etter hvert som stadig mer av anlegget rundt bispeborgen avdekkes, dukker det opp funn som ikke bare forteller om høystatus, men også gir et innblikk i dagliglivet i Oslo i middelalderen, som funnene av en fløyte, spillebrikker og ravperler. Utgravningene har også avdekket sjeldnere gjenstander, inkludert et blysegl som har sittet på et brev fra pave Innocens IV, pave i Roma fra 1243-1254, til biskopen i Oslo.

Andre funn utfyller historien

De senere årene er det også gjort viktige arkeologiske funn i Skien, Tønsberg og Bergen, som utfyller bildet som de store ruinfunnene gir. Mange husker nok sikringsgravingen på Sverresborg i Trondheim, hvor skjelettet av birkebeineren som Kong Sverres saga beskrev, ble funnet i brønnen. Arkeologiske funn ikke bare bekrefter de skriftlige kildene, men de utfordrer dem også, utfyller og gir ny kunnskap.

Når ruiner kommer opp i dagen, er det større fare for at de tar skade. En ruin som har ligget skjult i grunnen, kan ikke ligge åpen i lang tid, da vær og vind vil skade den. Da må man gjøre noen valg, og det finnes ulike løsninger. Hver stein fra Klemenskirken er nummerert, dokumentert og tatt bort. Senere skal den bygges opp igjen i et eget visningsrom i underetasjen på næringsbygget som skal stå på tomten. Regjeringen har bidratt med 31 millioner kroner til utgravning og formidling av Klemenskirken. Når det gjelder Kongsgården på Avaldsnes, er det et stort ønske lokalt om å tilrettelegge ruinen for besøkende, men vi vet ennå ikke hvor mye av den som er mulig å vise frem.Det samme gjelder ruinene i Gamlebyen. Det som er sikkert, er at vi ønsker at kunnskapen om disse middelalderske anleggene skal komme allmennheten til gode.

En investering i kunnskap

Det bygges mer i Norge enn noen gang før. Når vi utvikler våre historiske byområder, er det viktig at vi ikke taper historien på veien. I middelalderbyene har både staten, andre offentlige aktører, større private aktører og kommuner de siste årene brukt flere hundre millioner kroner på utgravninger, som gir oss verdier det egentlig er umulig å prissette. Det er en investering i vår felles fremtid og de som kommer etter oss.

Riksantikvar Jørn Holme (med hjelm). T.v Simen Bjørgen, direktør ved Norsk Kulturminnefond. Foto: Marit Manfredsdotter

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

MDG Røros vil forskyve kantslåtten til senere på høsten

Leserinnlegg:

MDG Røros vil forskyve kantslåtten til senere på høsten

MDG Røros ønsker at det blir slutt på giftsprøyting langs jernbaneskinnene, og at kantslåtten langs veiene forskyves til senere på høsten slik at blomstene og biene får gjort jobben sin. Det skriver Hanne Feragen fra MDG Røros i et leserinnlegg.

Støtter satsing på et  grunnleggende tilbud innen allsidig jordbruk

Støtter satsing på et grunnleggende tilbud innen allsidig jordbruk

Regionrådet for Fjellregionen med høringsuttalelse vedrørende fremtidens utdanningsbehov innen landbruket.

- Tilsløring frå Høgre om passkutt

Leserinnlegg:

- Tilsløring frå Høgre om passkutt

- Det er ei tilsløring av verkelegheita ulike stortingsrepresentantar frå Høgre driv med når dei påstår at det ikkje er mogleg å utstede sikre norske pass utan å sentralisere passtilbodet, skriver Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet.

- Kunnskapsløft for friluftsliv må til

Leserinnlegg:

- Kunnskapsløft for friluftsliv må til

- Det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv vil få økende samfunnsmessig betydning i årene som kommer. Det øker også kravene til forskningsbasert kunnskap og behovet for en plan for hvordan offentlige myndigheter vil styrke forskningen om friluftsliv, skriver artikkelforfatterne.

Vil ha tre daglige flyrotasjoner over Røros

Vil ha tre daglige flyrotasjoner over Røros

Regionrådet for Fjellregionen med innspill til arbeidet med FOT-ruter i Sør-Norge fra april 2020

– Vi trenger flere trygge ansatte i barnehagene

Leserinnlegg om bemanningsnorm i barnehage:

– Vi trenger flere trygge ansatte i barnehagene

Forslaget om en bemanningsnorm i barnehagen er ikke bra nok, skriver leder i Fagforbundet Røros, Renè Holm, i et leserinnlegg.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.