Apati, både for og mot mennesker

Apati, både for og mot mennesker

Ivar Østby. FOTO: Privat

Leserinnlegg fra Ivar Østby.

Respekt er et ord som, uten en tvil i mitt hode, gjør kommunikasjon mulig; selv på de fåtalls språkene, om noen, hvor ordet "respekt" ikke eksisterer. Hva som er den riktige bruken av et ord, spesielt innenfor et så spesifikt språk som Norsk, er, i seg selv, vanskelig å definere. Dette kommer ikke av at respekt er et eksepsjonelt vanskelig ord, med mange startpunkter og enda flere kulturelle varianter. Det stemmer jo selvsagt at "respekt" varierer voldsomt fra person til person, men den variasjonen kommer fra det personlige synspunktet, ikke personen. Nettopp derfor, på grunn av at respekt er definert forskjellig fra person til person men ikke fra kultur til kultur, og er så fundamental en pilar i systemer som land og vennegrupper, føler jeg denne teksten må skrives. Skjønt, det må nevnes: Viktig, er det rett og slett ikke for meg at leseren får noe mer lyst til stemme, støtte eller ellers snakke om de sidene ved politikken som eventuelt dukker opp som assosiasjoner til teksten. Om alle disse sidene ved teksten, som i seg selv, og gjennom ren nødvendighet, har tatt opp selve introduksjonen, om alle disse sidene virkelig dekker temaet respekt, er vanskelig å svare på. Likevel, mener jeg at den delte forståelsen mellom meg og "Leser", er ytterst nødvendig for å komme til kjernen av saken jeg vil fremstille.

Det ytterste problemet med "saken", som da er konflikten mellom respekt og "politisk korrekthet", blant andre kontroversielle tema, er at det ikke egentlig var en sak for ti år siden. Selvsagt eksisterte debatten på nettforum, bak stengte dører, og generelt, på enkelte individers middagsbord. Å betvile det ville vært naivt, da diskusjoner som disse ikke blir så brutalt relevante uten å holde tidligere røtter. Denne holdningen til å ikke kunne si enkelte ord, eventuelt, holdningen til å si disse ordene nettopp fordi det var sett på som uakseptabelt i det generelle, hadde også da, et lite brukt navn. Antageligvis hadde denne konseptuelle holdningen flere hundre navn, med et par synonymer fra hvert språk, men det fikk ikke et universelt media-basert navn før det Amerikanske valget. Nå, jeg er noe klar over at "Valget", ofte uttalt på samme måte som når Harry Potter snakker om "Voldemort", var overraskende for en del personer i Norge. Andre, enkelte, jublet også på veine av Donald Trump, mens andre, igjen, som meg selv, så tegnene men turte ikke helt å tro at den type populisme kunne sette røtter i et land så nære Norge. Det stemte jo, får så vidt, at Norge ikke var på samme kontinent, og bare så vidt, i samme økonomiske akse som "De Forente stater", men det var nærmest irrelevant der og da. Selvsagt var jo de sosiale systemene, holdningene, og kulturene vidt forskjellige mellom de to landene, men, hadde ikke Bernie Sanders fått en enorm oppslutning? Han hadde jo ikke vunnet selve nominasjonen til Demokratene, men det var vel irrelevant hvis det var en genuin mulighet for seieren hans; så lenge han kunne ha vunnet, skulle ikke Trump ha gjort det. Så vidt forskjellige som disse to politikerne var, med ideologier som befant seg stikk i strid med hverandre, var det vanskelig å tro at Trump kunne få nok av en oppslutning.

Det ble jo senere gjort funn, og det gjøres den dag i dag, funn angående både dårlig valgkamp hos Hillary Clinton, samt Donald Trumps relasjoner til Russland, men det var i utgangspunktet fortsatt en pseudo-demokratisk valgkamp. Hvorfor gikk det så galt for Hillary? Det er en debatt som, uten tvil, hvis mennesket som art varer så lenge, vil vare ut i neste århundre, ikke ulikt diskusjonene rundt Washington og Hamilton, men vinklet i mer negative lys. Svaret, vil jeg gjette, finnes like mye på Norsk grunn som den eksisterer i tankene til Amerikanske velgere. I seg selv, og konseptuelt, ligger mange av grunnene rundt Trump, samt individer som Le Pen og Erdogan samlet i et ord mange vil finne det vanskelig å assosiere med de tidligere nevnte navnene. "Respekt", som man kanskje vil anta er nettopp det ordet, refererer til viljen som kreves for å vise vennskapelighet og åpenhet, til og med over tribalistiske grenser. Å krysse grenser som "Demokrat versus Republikaner", eller å vise vennskapelighet ovenfor selv den mest dedikerte Muslim når du er Kristen, er essensen av respekt. I en del andre land har juvenilophobiaen som så ofte assosieres med generasjonsskifter tatt overhånd for definisjonen av respekt, hvor alder automatisk er ekvivalent til mengde respekt du skal få. I den forstand er det nesten mulig, så lenge du er innenfor de arbitrære målene, mulig å kvantifisere respekt; du kan gjøre det til en fysisk egenskap ved universet. Jeg er da sytten respekter gammelt, i et sånt system. Selvsagt så domineres ikke ethvert land med disse trendene av det tankesettet, og det tankesettet er ikke nødvendigvis, intuitivt som det er, destruktivt i seg selv; man gir sjeldent treåringen bilnøklene. Problemene jeg observerer oppstår, antageligvis, når respekt faller ut av kommunikasjon, og individer snakker med hverandre fordi de opplever det er nødvendig å overbevise "motparten", kun for dets eget skyld og overlevelse. I disse scenarioene, selv om ord slenges frem og tilbake, ofte med intelligente tanker bak, blir mange av de meningsløse og sittende fast på veggen, bak diskusjonspartneren. Det kan, og har, som evident med valgkampen i USA, gjort det vanskelig å presentere poeng som kunne ha hjulpet individer uten den informasjonen tidligere.

Nå, alle land har noe av den respekten jeg ønsker å se, inne i seg. Dette er fordi land, populasjoner, og grupperinger består av individer, og ingen gruppe er helt homogen. Det er derfor naturlig, om ikke nødvendig, for meg å påpeke at Norge, også, har noe av den motsatte, aldersbaserte respekten i seg. Ideen om at respekt er en form for måler på verdighet, både blant andre og i seg selv, kan antageligvis bli funnet på ethvert sosialt forum. Igjen, noen ganger kan denne respekten, med hensyn til alder over alle andre faktorer, spesielt avhengig av konteksten, være utrolig gunstig for situasjonen den kan forekomme i. Problemet jeg ser, er når man trekker et teppe over enkelte individer og driver frem ideen om at du "respekterer" disse personene så lenge du ikke slår dem ihjel, eller stormer ut av rommet. Jeg har, som en del av oss antageligvis også har, opplevd argumentet "jeg er ikke så politisk korrekt", som om dette skulle gå som en unnskyldning for å da ikke oppføre seg som et noenlunde okay menneske. Nå, jeg innser raskt at definisjonen av et "okay menneske" er vag, og at den, i likhet med definisjonen for respekt, varierer voldsomt fra person til person. Uavhengig av hvilke attributter og styrker, samt svakheter, man kan assosiere med det tidligere nevnte "okay-e mennesket", blir det en subjektiv diskusjon. For meg, som person og som politisk interessert, blir definisjonen fort at personen, i likhet med den "politisk ukorrekte" er uredd når det kommer til å påpeke meninger, men tar seg også det lille bryet som det er å vurdere at det står faktiske mennesker på andre siden av sagte ord. Det er vel også tungt, men samtidig, nødvendig å nevne at jeg kan sympatisere med fristelsen det er å bare glemme at folk i Syria, England, USA, og Frankrike er folk; de bor jo så langt unna. Litt vanskeligere er det å glemme at personer fra Sverige er nesten identiske, genetiske kopier av meg selv, men med nok apatisiring er det, også, mulig. Dette konseptet, hvor man demoniserer og dehumansierer individer basert på enkelte, dividerende faktorer, er kjent som "tribalisering".

Tribalisering er, dessverre, ganske vanlig, selv i sin mest harmløse form. Man kan identifisere den når man snakker om "de Man-U supportærna, az" og man kan spotte konseptet når man diskuterer det generelle tyske folket i andre verdenskrig. Av og til kan man også se det i referanse til døde individer, hvor de ikke lenger, logisk som det er, kategoriseres som individer, nettopp fordi de er døde; fordi de mangler relevans. Dette er naturlig, og jeg vil ikke argumentere mot den mest intuitive tribaliseringen i den generelle sosiale interaksjonen og samtalen. I stedet, finner jeg det ubeskrivelig mye viktigere å sette til side tribaliseringen som står i veien for respekt; den typen tribalisering som gjør at respekt blir trivialisert, om ikke eliminert. Når man, under unnskyldningen av "jeg er ikke politisk korrekt", kan anklage andre individer for å være for politisk korrekte, og uten en konsekvens sosialt, har man oppnådd et punkt hvor respekt ikke lenger er normen. Å snakke i absolutter, som enhver debattant og argumentativ skribent vil fortelle deg, er farlig i seg selv. Likevel kan jeg oppdage personer, som i mitt dagligdagse liv, ser ut til å leve i den absolutte forståelsen at verden er oppdelt i svart og hvitt, og de er alltid på den hvite siden. Hvor ordet "feminist" plutselig betyr mannshater og flyktningssympati er et direkte symptom på den sykdommen de ser som "politisk korrekthet". Jeg forstår selvsagt at dette er grunnløst; at dette tankesettet kommer ut av en haug med stråmannsargument og hersketeknikker, som igjen bunner inn i basisk populisme. Det betyr ikke at den typen atferd, så akseptabel og lovlig som den er i det eksepsjonelt frie landet vårt, burde straffes eller at individene ansvarlig for dem burde oppleve konsekvenser. Det ville vært faktisk politisk korreksjonisme, som sett og observert i diverse autoritative nasjoner, sånn som Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Det betyr at jeg opplever at den oppførselen, samt tankesettet som insinuerer at du "må være på min side", er juvenilt og irrasjonelt, men likevel, veldig enkelt å elske.

Jeg antar, uten alle fakta på bordet og uten direkte kjennskap til livet til den generelle Trump-supporter, at respekt spiller en stor rolle i nøyaktig hvordan det var mulig for dem å overse, om ikke akseptere mange av de tingene han endte opp med å støtte. Noen vil selvsagt argumentere, og kanskje rettmessig så, for at de genuint mente det å bygge en vegg mot Mexico var en god idé. Andre vil, muligens, argumentere for at de anså forslagene, samt partipolitikken hans, som overdrivelser. De diverse standpunktene som blir representert, og med gråsonene mellom disse punktene, er unike i det faktum at de viser en halv-genuin støtte til noe de ofte vet ikke vil virke. Spesielt med fakta som at mesteparten av de "ulovlige" innvandrerne i USA kommer med lovlig Visa og via fly, er det interessant å se en støtte for forslag og tilbud som Trump selv aldri insinuerte at han vitset med. Det er kanskje derfor, da, at jeg føler det stod om respekt; at det ikke var så viktig om det å antyde at alle Meksikanere burde holdes ute, for hvem bryr seg egentlig om Meksikanere? Når man hørte om Muslimregister, grunnløse tiltak som å "slå IS på 30 dager", var det egentlig viktig å holde en egen-basert respekt for genuin retorikk og ærlige forslag? Jeg tror, når vi nærmer oss slutten av det hele, at mye av apatien jeg selv har vært med på å skape, ofte i formen av "memes", er delvis skyldig i dette. Når kampsaken plutselig ble "Trump, den politisk ukorrekte versus systemet" ble vitsene alltid på siden til Trump, med referansene til Trump, fordi det hele virket sinnsvakt fra det økonomisk sterke landet Norge. Til og med i USA, hvor mange, spesielt i Sørstatene, samt Øststatene, er jobbløse, tror jeg det var enkelt å bli revet med av memebølgen Trump ridde på. Dette styrket Trump, som, jeg begynner å mistenke ble valgt på basis av det faktum at alt virket håpløst, og at Hillary gjorde en ellers elendig jobb. Likevel innser jeg at som Rørosing, midt i Norge, er det eksepsjonelt lite jeg kan gjøre for å reversere valgene som ble gjort, og for å forhindre videre økonomisk, samt miljøorientert katastrofe.

Dagen da Trump ble valgt, satt jeg opp med en del venner og fulgte valgnatten, som en del andre også gjorde. Vi lo, vitset, og spilte til og med Bingo med statene vi trodde ville velge Trump, versus de som ikke ville. Dette var gjort fordi vi antok at Hillary ville vinne; fordi vi antok at den politiske apatien i et land hvor bare 58% av folket stemmer, ikke ville dominere valget. Selvsagt, som antydet ved det faktum at Trump i dag er President, ble vi mer og mer nervøse mens deler av Florida og diverse vippestater ble dypere og dypere røde. Det virket ikke helt realistisk når vi nærmest oss klokken tre den morgenen, med hjertet mildt i halsen og med rasende tanker, vekket av mild søvnløshet. Når valget enn var avgjort, med bekreftelse av diverse media i USA som eneste barrikade mellom Trump og genuin, ekte makt, gikk jeg og la meg. Nå, når det Norske valget kommer i løpet av neste høst, i nøyaktig samme år som jeg skriver dette, innser jeg at det nøyaktig samme kunne forekomme. Selvsagt blir ikke Donald Trump statsminister i Norge, og det blir ikke en divisjon mellom to partier; vi er jo et polypartisk system, med representativer som forhindrer såkalt "gerrymandering". Det betyr likevel ikke at den samme apatien, og tribaliseringen av "motstanden", uavhengig om du er på Høyre, Arbeiderparti, Rødt eller FrP, ikke kan slå rot i Norge. I visse partier, samt i visse deler og byer har den allerede vist ansiktet sitt noenlunde, men med ulik grad av alvorlighet. Den er å finne i nettdebatter, som tidligere har vært irrelevante symptomer på noe vi antok var et enda mer irrelevant problem. Dette er ikke lenger scenario. Når mesteparten av populasjonen, om ikke i nærheten av ethvert individ som lever i Norge har tilgang til Internettet, vil den respektløse apatien for personer fra den andre siden fortsette å spre seg. Dette er logisk, så lenge den er direkte harmløs og ikke griper fatt i våre daglige liv, eller i våre fysisk relasjoner. Derfor vil jeg oppfordre deg, som Leser, og dere, som Lesere, til å ta et ekstra sekund mellom hver setning dere skriver til hverandre, og mellom hverandre. Jeg antar, og frykter, at den nøyaktige samme apatiske, nasjonalistiske fronten Trump bygde seg på, kan dukke opp i valgkampen her i Norge. Uavhengig av hvilken side den tar, håper jeg at dere, som individer, velgere og mennesker finner det i dere å analysere den med åpent sinn, både for nøyaktig hvor emosjonelt ladet den kan være, samt for de punktene den kan ha rett.

Essensielt, spør jeg dere, som velgere, en annen aldersgruppe, velgere, enn jeg selv er del av dette året, om å utvise respekt og bekjempe tribaliseringen som det er så lett å drukne seg selv i.

Ivar Østby

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev

Regjeringen struper frivillige organisasjoner
  • Leserbrev

- Regjeringa foreslår i det fremlagte statsbudsjettet å kutte støtta til over 30 ideelle organisasjoner i Landbruksdepartementet sitt budsjett. Hardest blir vi i 4H bli rammet. Går dette igjennom vil vi miste over 7 millioner kroner, skriver Malmfrid Ervik, styreleder 4H Trøndelag.

Åpent brev til alle skoler og skoleeiere
  • Leserbrev

- Arbeidet med å fornye læreplanene i Kunnskapsløftet er i gang. Myndighetene og organisasjonene fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er enige om at fagfornyelsen er avhengig av gode innspill fra de som jobber i skolen, skriver Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.

– Statene må ta ansvaret for manglende konvensjon og følgene det får
  • Leserbrev

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga mottar med beklagelse nyheten om at Norge avbryter forhandlingene om norsk-svensk reinbeitekonvensjon, og sier at statene må ta ansvar for situasjonen.

 
- Anbud til beste for hvem ?
  • Leserbrev

- Anbud skaper ikke gode situasjoner for de som skal arbeide i denne utryggheten og for de som skal benytte seg av disse tjenestene. Derfor mener Fagforbundet Røros at anbud og måten de håndteres på må vurderes, skriver Renè Holm i dette leserbrevet.

Politiker svarer utdanningsforbundet:
  • Leserbrev

- Det reises mange spørsmål om hva som er tankene bak og begrunnelsen for kommunestyrets vedtak om rammene for rådmannens videre utredning om bygging av ny ungdomsskole i Selbu. Hvorfor 150 og ikke 180 elevplasser? Arnstein Trøite (Selbu SV) svarer utdanningsforbundet.

Svar på åpent brev om ungdomsskole
  • Leserbrev

I dette leserbrevet svarer ordfører og varaordfører på et åpent brev om ny ungdomsskole i Selbu, skrevet av klubben i utdanningsforbundet med Selbu Ungdomsskole.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse