Nei til atomvåpen

FOTO: Privat

72 år siden bombene over Hiroshima og Nagasaki - SV vil ha forbud mot atomvåpen.

Tekst:

Publisert:

Nea Radio
Nea Radio

LESERBREV:

6. og 9. august 1945 ble det sluppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Minst 120 000 mennesker ble drept. Rundt dobbelt så mange døde senere av stråleskader, radioaktivt støv og radioaktivt forurenset mat og drikke. Siden har ikke bombene blitt brukt mot mennesker. Trusselen om at de finnes og at de kan bli brukt i krig har vært nok.

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. Det finnes cirka 15 000 atomvåpen i verden i dag. Dersom et par hundre av disse blir brukt, vil millioner av mennesker bli drept og 2 milliarder mennesker bli ført inn i hungersnød. Som Albert Einstein sa: «Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli kjempet, men den fjerde vil bli utkjempet med stokker og steiner.»

Den gode nyheten er at 7. juni 2017, nesten 72 år siden bombene falt over Hiroshima og Nagasaki, stemte 122 av FNs medlemsland for en traktat som forbyr bruk og produksjon av atomvåpen. Den dårlige nyheten er at Norge, USA, Russland og Nord-Korea ikke var i blant dem.

Norge har tidligere skrevet under, ratifisert og vært en pådriver for våpenforbud som forbud mot klasevåpen og landminer. Vi vet at disse forbudene har fungert. Bruk av klasevåpen og landminer har blitt redusert. Det finnes ikke et tilsvarende forbud mot atomvåpen, bare en ikkespredningsavtale (non-proliferation treaty, NPT). Trass i denne avtalen ruster atomvåpenstatene opp.

En meningsmåling fra mai 2017 viser at 82 prosent av Norges befolkning mener at Norge bør delta i forhandlingene om et atomvåpenforbud. Stortinget har vedtatt enstemmig at Norge skal jobbe for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Likevel valgte regjeringen å ikke delta i vårens forhandlinger om forbud mot atomvåpen.

Alt til sin tid, kan noen si. Vi må ta oss av dem som trenger hjelp i Norge først, så kan vi prøve å gjøre noe med resten av verden. Selvsagt skal vi hjelpe våre egne, men det går fint an å ha flere tanker i hodet samtidig. SV har god politikk på områder som fordeler godene i samfunnet. Vi vil stå opp for god skole, gode helsetilbud og kjempe for miljøet. Samtidig er det viktig å se på det store bildet. Som SV-kandidat i Buskerud Arne Nævra skrev 4. august i år: «Så lenge atomvåpen eksisterer, er det en fare for at ett eller flere av våpnene blir utløst, enten i krig, eller ved en ulykke.» Det er en fare som det kan bli vanskelig å overleve.

Et Stortingsvalg er en god anledning til å heve blikket fra eget lokalsamfunn og tenke over hva slags bidrag Norge skal gi til verdenssamfunnet. Hva slags verden vil du leve i?

Marianne Moseng Breigutu
Røros SV

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev

Kulturminnefondet feirer 15 år
  • Leserbrev

Har gjennomført over 4000 tiltak.

Sammen mot nedklassifisering av kommunale veger i boligfelt
  • Leserbrev

- Det bør være i kommunens interesse å skape bolyst, for å kunne ha positiv befolkningsvekst. Da er det viktig å være en attraktiv kommune for innflyttere, samt at man klarer å beholde de som allerede har valgt å bosette seg i Selbu kommune, skriver flere velforeninger i et felles leserbrev.

- Beste siden røykeloven
  • Leserbrev

- Stortingets vedtak om å innføre én time daglig fysisk aktivitet i grunnskolen, er det viktigste folkehelsetiltaket i Norge siden røykeloven, skriver Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv i denne kronikken.

 
Stakkars Postman Pat

Lorns Olav Skjemstad fra Røros tur og løypeforening slår i dette leserbrevet et slag for bedre merking av postkasser.

- Kjøp julematen lokalt
  • Leserbrev

- Handler du julematen på den lokale butikken oppnår du tre ting på en gang – selv uten å kjøpe kinderegg, skriver Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i dette leserinnlegget.

- Nei til privatisering av kommunale veger
  • Leserbrev

Velforeninga i Molia i Selbu er kritisk til forslaget om privatisering av kommunale veger. -Å legge slike oppgaver på privatpersoner gjør at vi ikke kan kvalitetssikre vegene våre. Veglag kan bli driftet ulikt, med ulik vegstandard som resultat, skriver velforeninga i en høringsuttalelse. Denne ek...

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE