-Rovviltforvaltningen må respektere Stortingets vilje!

-Rovviltforvaltningen må respektere Stortingets vilje!

Landsstyret i USS mener ulvesaken har skapt en tillitskrise og et konfliktnivå Stortinget snarest må rette opp. FOTO: Illustrasjon

-Ulvesaken har skapt en tillitskrise og et konfliktnivå Stortinget snarest må rette opp, heter det i en uttalelse fra landsmøtet i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS).

Her er uyttalelsen fra landsmøtet i USS:

De brede forlik Stortinget gjentatte ganger har inngått i rovviltsaker, har vært avgjørende for at Norge i dag har levedyktige bestander. De har også vært avgjørende for at konfliktnivået ikke er blitt større. Nettopp på områder med sterke motstående interesser er brede politiske kompromisser viktig. Klima- og miljøministeren har brutt denne avgjørende forutsetningen for en omforent rovviltforvaltning.

Ved siden av å sikre levedyktige bestander har samtlige forlik vært dominert av et ønske om å redusere konfliktnivået. Det er en kjensgjerning at de distrikter som blir berørt av rovvilt, utsettes for negative virkninger på næringsliv, bosetting, frilufts- og fritidsaktiviteter, og bevaring av kulturlandskap og artsmangfold. De politiske partier som har stått bak forlikene har derfor understreket betydningen av konfliktdempende tiltak. Det viktigste tiltaket har vært å sette et bestandsmål som sikrer overlevelsen, samtidig som det har vært forutsatt at bestanden skal reguleres når bestandsmålet er nådd. Det brede ulveforliket Stortinget vedtok 6. juni 2016 bygger på en klar forutsetning om at uttak skal skje når bestandsmålet er nådd.

Ulvebestanden har de senere årene ligget godt over bestandsmålet, og det er på det rene at det uttak rovviltnemndene vedtok høsten 2016 ikke endrer dette eller på noen måte truer bestandens overlevelse

Som Stortingets ulveforlik også bygger på, er det en kjensgjerning at bestandens størrelse virker negativt på de berørte lokalsamfunn og mange menneskers livskvalitet.

Landsmøtet slutter seg til den sterke kritikken som er kommet mot Klima- og miljødepartementets omgjøring av rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling i desember 2016. Det er departementets eneansvar å innrette rovviltforskriften slik at de viktige samfunnshensyn det er bred enighet om skal tillegges vekt også kan tillegges vekt. Departementet har gjentatte ganger bevisst unnlatt dette. Når departementet begrunner sin holdning med at forskriften bare gir anledning til å ta hensyn til bufe og tamrein, og at nødvendig skadepotensiale på bufe og tamrein ikke er til stede, må Landsmøtet minne om at tamrein ikke finnes i ulvesonen og sau på fritt utmarksbeite i hovedsak er opphørt, på grunn av rovviltbelastningen.

Både etter Bernkonvensjonen og etter naturmangfoldloven kan «offentlige interesser av vesentlig betydning» også tas hensyn til som begrunnelse for uttak av rovvilt når bestandsmålet er nådd. Det er uforståelig for Landsmøtet at departementet ikke vil harmonisere rovviltforskriften med loven, og så åpenbart neglisjerer Stortingets vilje.

Landsmøtet vil påpeke at en slik tilsidesettelse av Stortingets vilje er en alvorlig konstitusjonell sak.

Landsmøtet vil vise til at det for Stortinget er tilstrekkelig å forholde seg til ansvarlig statsråd. Ulvesaken er imidlertid av så spesiell karakter at Landsmøtet også finner det nødvendig å påpeke at saken illustrerer et miljøbyråkrati som gjentatte ganger neglisjerer grunnleggende demokratiske spilleregler. Sist er dette kommet til uttrykk i Miljødirektoratets avslag 24. mars 2017 på Trysil kommunes søknad om skadefellingstillatelse av ulveflokken i Slettåsreviret.

Når ulv gjentatte ganger befinner seg i bebygde områder og tett på hus, gårdstun og der mennesker oppholder seg er det i seg selv en unormal og uønsket situasjon, uansett tid på døgnet. Det er derfor en «offentlig interesse av vesentlig betydning», jf. naturmangfoldloven § 18 c, straks å sørge for at en slik situasjon opphører. Når direktoratet begrunner sitt avslag med at det ikke foreligger «konkret risiko for personskade» vil landsmøtet påpeke at loven naturligvis ikke stiller så strenge krav til felling, når bestanden av ulv langt overstiger bestandsmålet satt av Stortinget.  Landsmøtet anbefaler kommunen å klage på avslaget, og Landsmøtet forventer at departementet tar klagen til følge.

Landsmøtet i USS støtter uttak av nærgående ulv som Slettåsflokken og andre individ av nærgående ulv med, for folk, unaturlig adferd, slik statsråden ved gjentatte anledninger har gitt forventninger om.

Landsmøtet viser til Prop. 63 L (2016-2017) om endringer i naturmangfoldloven, som skal behandles i Stortinget 25.april 2017. Landsmøtet må sterkt henstille til energi- og miljøkomiteen om så tydelig som  mulig å instruere departementet i hvilke endringer i regelverket som skal finne sted, og hvilke interesser som er å anse som «offentlige interesser av vesentlig betydning.» Herunder må de regionale rovviltnemndene gis myndighet til å vurdere alle uttakshjemlene i naturmangfoldloven § 18 når det skal treffes beslutning om kvote for lisensfelling.

Det har oppstått en tillitskrise mellom de statlige rovviltmyndigheter og de berørte distrikt og deres innbyggere. Konfliktnivået er uakseptabelt. Denne tillitskrisen har blant annet ført til at de regionale rovviltnemnder i region 4 og 5 og flere lokale fellingslag har nedlagt sine verv. Det er en alvorlig situasjon foran beitesesongen 2017.

Landsmøtet vil understreke at denne tillitskrisen skyldes statens håndtering av «ulvesaken». Det regelverk som er praktisert, gjelder imidlertid alle de store rovdyrene, og de holdninger forvaltningens vedtak i ulvesaken bygger på, preger også forvaltningen av de andre rovdyrene. Når den differensierte forvaltningen gjennom sonering av områder med ulik prioritering fører til en utvikling mot rovviltreservater, må Landsmøtet sterkt understreke at dette er uakseptabelt, uønsket og i strid med Stortingets uttrykte vilje.

Tillitskrisen gjelder derfor rovviltforvaltningen generelt.

Den tillitskrisen som har oppstått, er alene statens ansvar. Landsmøtet finner det nødvendig å be Stortinget treffe de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette tilliten til rovviltforvaltningen. Landsmøtet i USS utfordrer regjeringen til å iverksette de tiltak som er nødvendige, også for at voksne og barn kan ferdes fritt og trygt i utmarka i sommer.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Nærmer seg bygging av forskningsstasjon i Hessdalen
  • Nyheter

Nasjonalparkstyret har sagt ja, nå mangler tillatelse fra grunneier Statskog og Holtålen kommunen.

Arkitekter fra hele verden inntok Røros
  • Nyheter

Tre dager med feiring av arkitektur, hundrevis av deltagere og foredrag av kjente arkitekter fra hele verden har satt preg på Bergstaden under Rørosseminaret 2017.

Stortingskandidater?

To ungdomspolitikere var gjester i Fredagsfloka på Nea Radio denne uka. Eline Stene er leder for senterungdommen i Selbu, Emilie K. Græsli er leder for Selbu og Tydal AUF.

 
Hornmusikk, demonstrasjonstog, paroler og taler
  • Nyheter

Tradisjonell 1. maimarkering i Ålen.

Færre arbeidsledige i april
  • Nyheter

Ved utgangen av april er 3 974 personer helt ledige i Sør-Trøndelag. Det tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på elleve prosent fra samme måned i fjor.

Demonstrasjonstog også denne gangen
  • Nyheter

Slik skal 1. mai markeres på Røros.

Annonse
Annonse
Annonse